KOMMENTAR:Senterpartiets grønne kupp mot miljøpolitikken

Det var ikke tilfeldig at Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete unnlot å ta ordet «klima» i sin munn i sin tale til landsmøtet før helga.

Det var ikke tilfeldig at Senterpartiets miljøpolitiske talsmann Erling Sande prioriterte å hetse norsk miljøforvaltning da han tok ordet på landsmøtet.

Det var ikke tilfeldig at det var olje- og energiminister Ola Borten Moe som innledet om miljøpolitikk på landsmøtet.

For Senterpartiets landsmøte, der taler etter taler understreket at Senterpartiet er landets «grønne» parti, demonstrerte at Sp gjør et kraftfullt forsøk på å omdefinere begrepet «grønn» i norsk politisk debatt.

Folk flest forbinder honnørordet «grønn» med miljø. Underveis i landsmøtet begynte jeg å lure på hva Sp legger i denne politiske fargen. Mer og mer ble det klart at Senterpartiet omdefinerer «grønn» fra miljø- til næringspolitikk:

Ta hele landet i bruk. Ta naturressursene i bruk. Bygg vei og jernbane, bygg ut hver en elv med småkraftverk, bygg vindkraftparker og kraftledninger, anlegg skogsbilveier og hogg mer skog.

Og grønnere og grønnere blir det.

GRØNN SENTERPARTI-NATUR: Veibygging og strømledninger i Sogn og Fjordane hører med. Foto: Thomas Vermes.

Navarsete var selv uenig i at hun utelot klimaspørsmål, da jeg spurte henne hvorfor hun ikke tok opp det i sin landsmøtetale.

For hun hadde jo snakket om fornybar energi.

Ja, her kan du selv se den ene setningen om det partilederen omtaler som sin behandling av klimaspørsmålet:

«Me skal byggje meir fornybar kraft enn nokonsinne», er det som står i talen hennes.

Men spørsmålet om mer og mer subsidiert vind- og vannkraft nødvendigvis er positivt for miljøet, behøver ikke å være så enkelt.

Naturvernere problematiserer om denne «grønne» kraftsatsinga nå kan ha blitt en større trussel mot naturen enn klimaendringene. Det ofrer ikke partiet én tanke på.

Nei, Senterpartiets parlamentariske leder Lars Peder Brekk og Jens Stoltenberg tapper gjerne drivstoff av karbonlageret i norsk skog.

Ola Borten Moe fulgte opp i sin tale:

– Miljøpolitikken fremmes ikke av symbolkamp. Det er ikke konflikt, vern eller begrensing av verdiskaping som er det riktige middelet. Nei, miljøpolitikk og verdiskaping går hånd i hånd.

Av resolusjonene som ble vedtatt på landsmøtet, var miljø omtalt i uttalelsen «Mat og miljø». Også her er det bruken av norske naturressurser som utgjør miljøpolitikken.

Klimaet blir faktisk nevnt, da som en begrunnelse for økt avvirkning av norsk skog. Også det er en omdiskutert klima-påstand. Les for eksempel: - Bioenergi gir sjokkvekst i norske CO2-utslipp.

JUBEL OG MOTSTAND: Liv Signe Navarsete støtter Natur og Ungdoms kamp mot oljeutbygging ved Lofoten. Og jubler for åpning av Aasta Hansteen-feltet. Foto: Thomas Vermes.

Makta rår: Senterpartiets miljø- og energipolitiske talsmann Erling Sande var blant dem som - sikkert med rette - kritiserte og harsellerte med byråkrater i ulike statlige direktorater, som kommer med motstridende og tåpelige hindre for utbyggingsplaner.

«Det er i ferd med å oppstå et klasseskille: En avgrensa krets av miljøbyråkrater og naturvernere får definisjonsmakt, mens de som lever nær naturen, blir latterliggjort. Sånn kan vi ikke ha det».

Verken han eller andre talere presiserte at det var tåpeligheten og overtrampene de ville til livs. Det de ønsker, er en svekkelse av statlig makt i naturvernsaker.

Senterpartiet garanterer: Førstekandidaten i Rogaland, Geir Pollestad, levnet ikke tvil om naturvernets vederstyggelighet:

– I Rogaland har vi heldigvis ingen nasjonalparker. Og Senterpartiet er garantist for at vi heller ikke skal få det.

I den andre enden av samfunnsdebatten har nok noen glemt Brundtlandkommisjonens tese at bærekraftig utvikling ikke bare dreier seg om vern, men også bærekraftig bruk av naturressursene.

Det skal Senterpartiet ha kreditt for å målbære.

Og selv Senterpartiet setter grenser:

Samtidig som partileder Navarsete jublet over åpningen av et nytt oljefelt samme dag landsmøtet startet, gikk hun og et klart flertall imot enhver utbygging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Profilen Per Olaf Lundteigen ville «go green» og la inn et varmt forsvar for å verne markagrensene i Oslo, i strid med noen av sine partifeller.

GÅ GRØNT: Per Olaf Lundteigen vil at Sp skal være troverdig for økologisk bevisste ungdommer. Foto: Thomas Vermes,

– Dette landsmøtet må ta bort tvilen om at vi er et troverdig grønt parti. Vi skal ha både røtter og vinger og fremme nye løsninger for de økologisk bevisste ungdommene, appellerte han.

Lundteigen foreslo å la CO2-avgifter på sort karbon (olje, gass) finansiere satsing på grønt karbon (tømmer).

Det karakteriserte 2. nestleder Trygve Slagsvold Vedum som «retorikk» han tok avstand fra.

Partiets næringspolitiske talskvinne på Stortinget, Irene Lange Nordahl, var med på det siste forslaget fra Lundteigen. Hun beskrev for øvrig mitt poeng godt på landsmøtet:

«Senterpartiet er ikke opptatt av vern for vernets skyld. Sp er derimot opptatt av en fornuftig og langsiktig forvaltning av naturen som gir muligheter for verdiskaping ute i lokalsamfunnene.

Forsvarlig bruk er beste vern. Dette står i skarp kontrast til SVs verneiver, som skaper stor irritasjon rundt om i hele landet. Vern av landareal, skogareal, vassdrag, og nå også sjøareal er i ferd med å bli en svøpe for utvikling i mange lokalsamfunn», sa Irene Lange Nordahl.

Vi lar henne få siste ord:

– I mange lokale vernesaker har lokalbefolkningen følt seg overkjørt. Slik kan vi ikke ha det. Sp må ta et oppgjør med SVs verneiver.

Vil du motta nyhetsbrev fra ABC Nyheter? Trykk her