Meny

«Jernkvinnen» som splittet Storbritannia

Et bilde datert 3. desember 2008 viser baronesse Margaret Thatcher ved åpningen av parlamentet i London. Den tidligere britiske statsministeren døde av slag 8. april 2013. Foto: AFP Photo

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Margaret Thatcher var en av de mest innflytelsesrike politiske skikkelsene i det 20. århundret.

Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher gikk bort mandag, 87 år gammel.

Arven fra hennes regjeringstid lever videre i dagens Storbritannia på godt og vondt.

– Hennes innflytelse er åpenbart veldig stort. Hun endret det britiske samfunnet fundamentalt på 80-tallet. Den beste måten å oppsummere hennes innflytelse er vel å sitere henne selv, da hun sa at Tony Blair var hennes «største suksess». I det la hun at det britiske arbeiderpartiet Labour var fundamentalt forandret. Etter Thatcher gikk Labour helt bort fra tradisjonell sosialisme, sier rådgiver i den liberale tankesmien Civita, Eirik Løkke, til ABC Nyheter

Les også: Margaret Thatcher er død

Thatchers regjering privatiserte en rekke statseide industriselskap.

– De viktigste grepene hun gjorde som statsminister var å privatisere viktige deler av den britiske økonomien. Hun privatiserte gruvedrift, teleselskap og andre områder som hadde vært statlig eid. Det har man aldri gått tilbake på. Hun greide å gjennomføre irreversible reformer, sier Løkke.

Se også: Slik fikk hun kallenavnet jernkvinnen

– Kritikere vil si at Thatchers program hadde store sosiale kostnader, og at det gikk utover de svakeste og de som hadde minst. Det er det nok sannhet i, på den andre siden var britisk økonomi så skakkjørt at noe måtte gjøres. Thatchers tiltak var hard medisin, og det er nok mange som er uenige med måten det ble gjennomført på. Gruvestreikene eksemplifiserer hvor kontroversielt dette var.

Delte Storbritannia

– Thatcher delte Storbritannia. En av de viktige diskusjonene da filmen «The Iron Lady» kom i 2011 var hvorvidt Thatcher reddet eller ødela landet. Hun var kontroversiell, en veldig tydelig og sterk leder. Man ser ikke lenger denne typen politiker, som har så sterk vilje og står på sin sak selv når de får sterk motstand. Det tilhører i hvert fall sjeldenhetene, sier Løkke.

– Den største skammen man forbinder med Thatcher er at hun skulder ved sto skulder med Pinochet til sin dødsdag. Det er en skamplett på hennes rulleblad. Hun fordømte aldri Pinochet og uttrykte støtte ved flere anledninger, sier Løkke.

Les også: Solberg: – Thatcher blant verdens tøffeste kvinner

– En unik kraft

Også på venstresiden er meningene sterke om Thatcher.

– Thatcher er en unik kraft som inspirasjonskilde for høyresiden over hele Vesten, ved at hun fjernet forestillingen om at arbeiderbevegelsens fremmarsj ikke kunne stoppes. Hun uttrykte hatet mot fellesskapsløsninger høylydt, ved å si at det beste er å «leke butikk» på alle områder, sier Magnus E. Marsdal i stiftelsen Manifest Analyse til ABC Nyheter.

Som statsminister var hun fast bestemt på å reparere landets økonomi ved å redusere statens rolle og styrke det frie markedet.

Les også: Gorbatsjov: – Hun var en stor politiker

Kutt i inflasjonen var sentralt, og regjeringen gjennomførte snart et radikalt budsjett med skatte- og utgiftskutt.

Det ble innført lover for å begrense fagforeningers handlingsrom og privatisere statlige bedrifter.

– Hennes svar var å rulle tilbake fellesskapsløsninger. Det gjorde hun med en ureddhet og intensitet som satte en støkk i arbeiderbevegelsen i mange tiår, sier Marsdal.

– Hun var først og fremst tøff personlig, både internt mot partifeller hun nedkjempet og eksternt mot arbeiderbevegelsen. Likevel var hun bare del av en stor bevegelse som var godt finansiert fra 40-tallet og fremover for det konservative comebacket mot arbeiderbevegelsen. Hun fant ikke opp kruttet selv, men hun var veldig god til å anvende ammunisjonen. Bevegelsen hun kom fra var finansiert av amerikanske og engelske eiere som følte sine interesser truet av arbeiderbevegelsen.

Les også: Willoch: Thatcher var målbevisst og modig

– Thatcher har en stor innflytelse også i Norge. Mange ting vi tar for gitt i dag ble funnet opp av Thatcherregjeringen, for eksempel konkurranseutsetting i kommunene. Mange tror kanskje det er noe som ble funnet opp i Norge, men dette er noe Thatcher innførte. Det var en innovativ høyreside, ikke ny politikk, men ny innpakning, sier Marsdal.

Lang regjeringstid

Den nå avdøde 87-åringen er den første og hittil eneste kvinnen som har vært statsminister i Storbritannia. Hun ga De konservative tre valgseirer og styrte landet fra 1979 til 1990 - den lengste sammenhengende perioden en britisk statsminister har sittet siden tidlig i det 19. århundret.

– Thatcher har et ettermæle som er veldig politisk omstridt. Det knyttes stor konflikt til henne i Storbritannia. Om man står til høyre eller venstre politisk har stor betydning for hvordan man ser på hennes tid ved makten. Thatchers prosjekt gikk ut på å vri Storbritannia langt til høyre og la samfunnet leve med konsekvensene av det. Hun var gjennomgående en leder mange beundret sterkt, men som andre mislikte enda sterkere, sier postdoktor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg, til ABC Nyheter. Han er spesialist på britisk politikk.

Les også: Stoltenberg: Uredd og sterk

– Mange av de store reformene handlet dels om privatisering av tidligere statseid industri, frislipp av pengestrømmer og investeringer og en sterk vekt på at privat investering skulle lønne seg. Det var en høyrebølge med noe sterkere slagkraft enn den vi så i Norge, sier han.

– Bastant

– Så var det samtidig en ganske knallhard politikk utenriks, hun sto veldig hardt på nasjonale interesser, var sterkt antikommunist og skeptisk til deler av EUs prosjekt, som gjorde at hun fikk tilnavnet «Jernkvinnen». Det skyldtes at hun var så bastant og var veldig ideologisk bevisst og bevisst på hva hun ønsket å gjennomføre. Den politikken vi er vant til er kompromiss- og konsensusorientert. Thatcher var ikke interessert i det, men ville gjennomføre sitt prosjekt, punktum. Det lyktes hun med i veldig stor grad, sier Bratberg.

Thatcher satt også ved makten da Storbritannia gikk til krig mot Argentina om Falklandsøyene i 1982.

– En del av arven fra Thatcher ligger i selve den økonomiske modellen. Man fikk en veldig vekst fra slutten av hennes regjeringstid som har vart frem til i dag. I motsetning til tradisjonell industri var mye av veksten i tjenesteytende næringer. At Storbritannia har blitt så mye av et finanssentrum skyldes mye arven fra Thatcher.

– En annen del av arven er store sosiale skiller, sosial fattigdom og underutvikling i deler av Storbritannia som var fremgangsrike som industrisamfunn.

– Dette er et gjennomgående trekk, at Storbritannia er blant landene i Vest-Europa med størst barnefattigdom og størst sosiale skiller. Det er en ganske trist side ved Thatchers ettermæle.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus