Partene i arbeidslivet startet lørdag meklingen hos Riksmekleren. Til høyre på bildet LO-leder Roar Flåthen, NHO-sjef Kristin Skogen Lund, riksmekler Kari Gjesteby og mekler Dag Nafstad. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
Enighet mellom LO, YS og NHO - på overtid
LO ville ikke gå fra årets lønnsforhandlinger uten et godt ekstratillegg for de lavtlønte. Det er det mange kvinner som vil tjene på.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om lønnsoppgjøret mellom NHO og LO/YS:
Etter mekling ble partene enige om en løsning natt til 8. april.
* Det gis et generelt lønnstillegg på 75 øre per time.
* Lavtlønte får et ekstra tillegg på 1,40 kroner per time. Dette gjelder 27 avtaler som inngår i det avsluttede oppgjøret og omfatter de overenskomstene som ligger under 90 prosent av en industriarbeiderlønn.
* Tilleggene gjelder fra 1. april.
* Rammen for oppgjøret er 3,4 prosent og ligger dermed lavere enn prognosene fra Norges Bank, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
* Meklingsfristen gikk ut ved midnatt natt til mandag 8. april. Omtrent tre timer på overtid ble partene enige.Tre timer på overtid ble LO, NHO og YS enige om årets lønnsoppgjør, og unngikk med det storstreik. Det ble et tillegg på 75 øre i timen for alle og et ekstra tillegg på 1,40 kroner for lavtlønte.
– Ekstratillegg for de lavtlønte var helt avgjørende for oss. Dette er et ekstra tillegg som betyr mye for denne gruppen, sier LO-leder Roar Flåthen til NTB.
Ifølge Flåthen var det ikke langt unna at forhandlingene endte i streik, men ved 3-tiden natt til mandag var han godt fornøyd med å kunne presentere et resultat som betyr 2,15 øre mer i timen for dem som tjener 365.400 kroner eller mindre i året.
Ifølge LO vil halvparten av kvinnene som omfattes av dette lønnsoppgjøret få dette lavtlønnstillegget, som omfatter alle som har en lønn som er under 90 prosent av industriarbeiderlønn.
Under prognosene
Blant dem som er i gruppen for lavtlønte er butikkansatte, bussbransjen, vektere, ansatte i mat- og drikkevareindustrien, pleie- og omsorgssektoren, ansatte ved vaskerier og renserier, dyrepleiere og ansatte ved bensinstasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFlåthen beskriver tøffe forhandlinger som til slutt endte på et nivå under både siste års resultater og prognosene for årets lønnsvekst.
– Vi har tatt ansvar og ligger under prognosene. Det er viktig at de som kommer etter respekterer dette. Dette er et ansvarlig og rettferdig resultat, som tar hensyn til arbeidsplassene og bedriftene, som sikrer kjøpekraften og gir lavlønte et ekstra løft, sier LO-lederen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Et viktig taktskifte
For NHOs del var det bred enighet om hva organisasjonen kunne godta og ikke, og leder Kristin Skogen Lund er godt fornøyd med en lønnsvekst på 3,4 prosent. De siste årene har lønnsveksten ligget på fire prosent eller mer.
– Dette representerer et viktig taktskifte som vi er svært opptatt av. Vi er godt fornøyd med at nivået ligger såpass lavt, sier hun til NTB.
Hun mener dette taktskiftet er svært viktig for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Likevel skulle hun gjerne sett at tilleggene var lavere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi er også opptatt av en sosial profil i forhandlingene og er i utgangspunktet positive til et lavtlønnstillegg. Men vi ser at mange av de bedriftene med lavtlønte også er de som sliter mest. Derfor er det bekymringsfullt at tilleggene er så høye, sier hun, og håper bremsen de nå har satt på sentralt vil gi ringvirkninger lokalt.
– Konkurransesituasjonen er meget krevende for store deler av norsk næringsliv. Det moderate lønnstillegget vi nå gir sentralt er et godt grunnlag for at også de lokale oppgjørene blir moderate, sier Skogen Lund.
Tilleggene vil ha virkning fra 1. april.