Meny

– USA har skylden for spenningene

Nord-Koreas leder Kim Jong-Un (i midten) inspiserer militærøvelser 25. mars 2013. Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nord-Koreas venner i Norge mener landet «påpeker krigsfare» snarere enn å komme med trusler.

Nord-Korea raser mot nye FN-sanksjoner og militærøvelser mellom USA og Sør-Korea. De siste ukene har landets ledelse kommet med en rekke dommedagstrusler om atomkrig.

Leder i Vennskapsforeningen Norge-Korea mener likevel det er USA som er hovedgrunnen til spenningene man ser på den koreanske halvøya.

– Vennskapsforeningen stammer fra 1957, og oppsto parallelt med andre vennskapsforeninger med Sovjetunionen, med folkedemokratier som DDR, Kina, Mongolia og flere. Koreaforeningen er en av de få av disse som er igjen, sier leder i Vennskapsforeningen Norge-Korea, Torstein Engelskjøn, til ABC Nyheter.

– Vi har sendt delegasjoner til Nord-Korea hvert år, med en 8-10 stykker fra hele Norge som har vært til stede ved viktige arrangementer i landet. I fjor var det Kim il-Sungs hundreårsdag, og da hadde vi ti stykker på de store arrangementene i Pyongyang.

– Landets nye leder, Kim Jong-Un, har vi hatt mindre med å gjøre, men vi har sendt noen telegrammer.

Les også: Frykter det kan bli den verste krigen siden andre verdenskrig

– Latterlige restriksjoner

– Nord-Korea er nedkjørt på grunn av boikottiltak, det er bare Kina som leverer en del varer til dem. Denne mangeløkonomien gjør det veldig vanskelig for landet å utvikle seg. Nord-Korea var frem til 1994 et overskuddsområde blant annet på mat.

- Nå er de i en veldig trengt situasjon, blant annet på grunn av disse latterlige restriksjonene. Man prøver å få dem i kne med internasjonale sanksjoner og boikott, og FN-vedtak som nordkoreanske myndigheter kritiserer sterkt, sier Engelskjøn.

– Jeg anser USA som hovedfaktoren for at det er spenninger i Korea.

Sørkoreanske soldater holder vakt ved grensen med Nord-Korea i den demilitariserte sonen fredag. Foto: Scanpix/EPA. Sørkoreanske soldater holder vakt ved grensen med Nord-Korea i den demilitariserte sonen fredag. Foto: Scanpix/EPA.

Det amerikanske forsvarsdepartementet har uttalt at man vil sende rakketavskjæringsbatterier for å beskytte landets baser i Guam, et amerikansk territorium 3380 kilometer sørøst for Nord-Korea der det bor 6000 amerikanske militærpersonell.

Les også: UD advarer mot reiser til Nord-Korea

Torsdag uttalte den nordkoreanske hæren at den hadde fått endelig godkjennelse for militæraksjon, eventuelt med atomvåpen, mot trusselen utgjort av amerikanske B-52 og B-2 stealthbombefly som deltar i den felles militærøvelsen med Sør-Korea.

«Eksplosjonens øyeblikk nærmer seg raskt», het det fra den kanten.

Les også: Turister sier situasjonen i Nord-Korea er normal

De fleste eksperter tror ikke Nord-Korea ennå er i stand til å montere en kjernefysisk ladning på et ballistisk missil som kan ramme amerikanske baser eller territorium.

– Nord-Korea har skaffet seg atomvåpen fordi gjenforeningsbestrebelsene på den koreanske halvøya har gått i vasken, sier Engelskjøn.

«Solskinnspolitikken» er skrinlagt og USA har ikke rikket seg i det hele tatt siden 1994 da Madeleine Albright besøkte Nord-Korea som amerikansk utenriksminister. Siden har ikke USA gjort et dugg. Det skyldes mellomspillet med Bush, men også at Obama ikke har vært interessert. USA vet at de har militær overmakt, legger han til.

– Jeg er medlem av Nei til atomvåpen i Norge og er svært mot at man bruker atomvåpen til å løse politiske spørsmål, men alle som har skaffet seg atomvåpen gjør dette.

Les også: USA tror Nord-Korea snart vil avfyre ny rakett

«Påpeker krigsfare»

Den kraftige retorikken har ført til internasjonal bekymring. FN-sjef Ban Ki-moon har beskrevet de daglige truslene fra Pyongyang som «virkelig foruroligende».

– Retorikken må man kunne koreansk for å forstå. Det de gjør er å påpeke krigsfare, og at politikken Sør-Korea og USA fører, blant annet med sine øvelser, fører til krigsfare. Nord er bare en refleks av situasjonen, sier Engelskjøn.

– Jeg er enig i at det er mye flammende språkbruk som man kan lure på om er rasjonell. De har tegnet scenariet om atomkrig, som var veldig aktuelt i Europa på 60-tallet. Det er lite konstruktivt å drive og utmale denne krigsfaren, om noe av det gjøres for hjemmemarkedet – for å stålsette egen befolkning – er det ikke bra.

– Hvordan tolker du de nordkoreanske propagandavideoene der man ser kongressbygningen i flammer, Det hvite hus i et kikkertsikte med videre?

– At man utmaler konsekvensene av en atomkrig er ikke i seg selv å komme med aggressive utfall eller trusler. Det fantes masse filmer og romaner i Vesten på 50-tallet som nettopp utpenslet følgene av en atomkrig. Dette kan ikke regnes som trusler. Hvis de skulle brukt noen av sine atomvåpen ville motsvaret blitt atomvåpen fra USA.

Se også: Spenningene øker på den koreanske halvøya

Atomprøvesprengning

Spenningene har vært skyhøye på den koreanske halvøya siden desember, da Nord-Korea prøveskjøt en langdistanserakett. I februar gjennomførte landet sin tredje atomprøvesprengning, noe som førte til nye FN-sanksjoner.

– Kim Jong-Un er generalsekretær i Koreas arbeiderparti og formann i partiets militærkomite. Det er en tilsvarende posisjon som i Kina. Han antydet en strategisk tenkemåte at hvis det skjer noe vil det bli atomkrig. Som sagt er jeg medlem av Nei til atomvåpen, og det er noe jeg vil kritisere. At man har kommet inn på atomvåpen som argument i en stor politisk uoverenstemmelse er veldig farlig.

– Hvordan anser du faren for krig i regionen?

– Faren for atomkrig anser jeg for liten, fordi det er noen i bakgrunnen som driver og snakker sammen, kanskje spesielt Kina og USA. Men at det kan bli lokale oppgjør med skarp ammunisjon holder jeg ikke for utelukket. Det er ikke Kim Jong-un som person som styrer dette. Det er Koreas arbeiderparti og spesielt militærkomiteen.

Nord-Korea advarte også denne uken om at landet vil gjenåpne sin atomreaktor i Yongbyon, som ble stengt i 2007 under en bistand-mot-avvæpningsavtale.

Torsdag blokkerte Nord-Korea adgangen til det felles industriområdet med Sør-Korea, Kaesong, for andre dag på rad og truet med å trekke ut sine 53.000 arbeidere i en rasende reaksjon mot Sør-Koreas lufting av en «militær» plan for å beskytte sine arbeidere der.

Les også: – Halvøya er en kruttønne

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus