Baneheia-dømte skylder de etterlatte 2,7 millioner

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to dømte i Baneheia-saken skylder de etterlatte 2,7 millioner kroner. De etterlatte mener staten må forskuddsbetale erstatningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stine Sofie Sørstrønen (8) og venninnen Lena Sløgedal Paulsen (10) ble drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap på Sørstrønen og medvirkning til voldtekt og drap på Paulsen. Den tidligere kameraten Viggo Kristiansen fikk 21 års forvaring.

De fire etterlatte ble tilkjent til sammen 1,7 millioner kroner i erstatning og oppreisning, men har kun fått 100.000 hver fra staten, noe som er i tråd med reglene da drapene ble begått, skriver Fædrelandsvennen.

Med renter skylder de to gjerningsmennene til sammen 2,7 millioner kroner, en sum som vil øke år for år. Hvor mye av det resterende beløpet de etterlatte får, gjenstår å se når Kristiansen og Andersen slipper ut av fengsel.

– Det burde vært staten som skulle ha ventet på disse pengene, ikke oss, sier Ada Sofie Austegard som har sendt brev til både justisminister Grete Faremo (Ap) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grundig debattert

Terrorangrepet 22. juli 2011 førte til at erstatningstaket ble hevet til nærmere 5 millioner kroner, med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2011. Handlinger som ble begått før første juli 2001, gir imidlertid kun en statsgaranti på 100.000 per pårørende.

Justisdepartementet viser i sitt svar til at prinsippet for statens voldsoffererstatning er at det er personen som forvoldte skaden, som skal betale erstatning til ofrene. Når skadevolder er ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg, trer staten inn og betaler voldsoffererstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard skriver i en e-post til Fædrelandsvennen at spørsmålet om tilbakevirkende kraft er grundig debattert i Stortinget.

– Det var bred enighet om å følge det generelle utgangspunktet om at lover ikke gis tilbakevirkende kraft, skriver hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En hån

– «Tilbakevirkende kraft» skal altså gjelde for noen, men ikke for andre. Dette er forskjellsbehandling. Vi vil ikke opp til dagens nivå, men få den erstatningen vi ble tilkjent av domstolene, sier Austegard.

Ivar Sveen som er bistandsadvokat for Klara Sløgedal, karakteriserer det utbetalte beløpet som en hån mot de etterlatte.

– Dette er det mest brutale og urettferdige man kan oppleve som foreldre, og så skal man kompenseres med 100.000 kroner. Det er å føye spott til skade, sier Sveen.

Han mener på generelt grunnlag at loven bør endres for å komme etterlatte i møte.