Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Halve året er det ikke mulig å bruke nytt avansert militært materiell til maritim kontraterror ved de sentrale olje- og gassinstallasjonene utenfor Norskekysten.
Spesialutstyret som er kjøpt inn de siste årene omfatter båter og annet utstyr som er tenkt fraktet til området av de nye Hercules-transportflyene.
Å utruste spesialsoldatene til akkurat dette koster mer enn hundre millioner kroner.
Men det største problemet for å kunne benytte seg av nyvinningene, er bølgehøydene. De gjør det umulig å droppe soldater og utstyr ned i havet i store deler av året.
Faren er at soldatene forsvinner i bølgedalene og klarer ikke å finne utstyret. Dermed risikerer de også å forsvinne i det kalde vannet.
En gjennomgang av de gjennomsnittlige bølgehøydene de siste tolv årene - ved feltene Nornen utenfor Nordland, samt Gullfaks, Sleipner og Ekofisk sør for 62 breddegrad - avslører svakheten (se grafikk).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn tilleggsfaktor er sterk vind som også kan gjøre denne typen kontraterrorinnsats umulig.
Fire sentrale olje- og gassfelt utenfor kysten. Bølgehøydene overskrider 2,5 m i store perioder av året. Kart: ABC Nyheter
Hvis terrorister tar kontroll over en plattform i norske havområder, vil det være ekstremt viktig å raskt kunne ha spesialsoldater på plass.
En grunn er at moderne terrorister har vist seg mindre interessert i å forhandle for å oppnå et mål, men heller bruker vold og ødeleggelser som et mål i seg selv slik tilfelle var ved Statoils anlegg In Amenas i januar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Spesialstyrkene har en rekke ulike innsetningsmetoder, og artikkelen fokuserer kun på en av disse, sier oberstløytnant Frode Kristoffersen fra Forsvarsstabens Spesialoperasjonsavdeling (SOA).
(Hele Kristoffersens svar er gjengitt nederst i artikkelen).
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2011 kjøpte det norske Forsvaret en ny droppmekanisme fra transportflyene Hercules C-130J for 30 millioner kroner til spesialsoldatene.
Utstyret brukes av Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando (FSK/ HJK) og skal blant annet frakte soldater raskt fra sine baser til oljeplattformene utenfor kysten.
Bølgehøydene skifter med årstidene, men ekskluderer i store perioder bruk av fallskjermsoldater. Kart: ABC Nyheter
Ved hjelp av Maritime Craft Aerial Delivery System (MCADS) kan Hercules i teorien frakte båter, utstyr og soldater over store avstander, noe de norske spesialsoldatene delvis baserer sitt maritime konsept på.
Det er FSK/HJK som skal bistå politiet ved terrorhendelser i Nordsjøen og Norskehavet, selv om de har sine hovedbaser i Oslofjorden og på Hedmarken.
Men denne typen terrorbekjempelse - hvor båter og utstyr først slippes ut i havet for deretter å bli fulgt av fallskjermjegere - er umulig når bølgehøydene overskrider 2,4 meter.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er i skarpe operasjoner. Under trening må bølgehøydene bare være halvparten så store.
Det bekrefter produsenten Airborne Systems:
– Dette er en grense for de fallskjermhopperne som kommer etter, og ikke for MCADS-systemet, sier Rick Allamby til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan deltok i forhandlingene med det norske forsvaret før selskapet fikk kontrakten.
Allamby er Business Development Manager og mener MCADS-systemet vil tåle bølger over 2,4 meter og vind over 17 knop (som til sammen kalles sea state 4), men at dette vil være for utrygt for fallskjermjegerne.
Allamby sier at han ikke kan si mer uten å ha avklart dette med det norske Forsvaret.
Les også: Vil ha bevæpnede vakter på landbaserte anlegg
For de to nordligste feltene - Norne og Gullfaks - overskrider gjennomsnittlig bølgehøyde den maksimale grensen for spesialsoldater i fallskjerm i halvparten av alle årets dager (49 prosent).
Artikkelen fortsetter under annonsenFor Sleipner er det tilfelle i mer enn en tredjedel av tiden og for Ekofisk i tre av årets tolv måneder.
Men det er også andre problemer knyttet til bruken av fallskjermsoldater mot terrorister på plattformene. Produsenten ser for seg to ulike måter for raskt å kunne frakte spesialtropper nærmere ved hjelp av transportfly:
Enten kan båten og åtte fallskjermjegere slippes fra om lag en kilometers høyde. Eller så kan droppet skje fra bare 380 meters høyde, men da kan maksimalt fire spesialsoldater følge etter i et linehopp.
Et viktig moment er at båtene må betjenes av 2-3 mann, og at det dermed bare blir plass til svært få operatører. Et enkelt dropp kan dermed neppe kalles en kampstyrke.
Allamby ønsker ikke å si noe mer om utstyrets tåleevne uten å ha dette avklart med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som formelt sto for innkjøpet til spesialstyrkene.
Artikkelen fortsetter under annonsenFLO ønsker ikke å kommentere utstyret som er anskaffet til spesialsoldatene.
- Generelt ønsker vi ikke å kommentere hvilke kapasiteter vi bruker, og hvilke begrensninger/ muligheter de har, men som en hovedregel er det alltid forskjell på begrensninger for trening i forhold til å eventuelt gjennomføre skarpe operasjoner, er svaret fra FLOs Aleksander Hage på spørsmål om de deler Allambys oppfatning.
Les også: Her er regjeringens tiltak mot terror
De norske spesialstyrkene med sine baser i Horten og på Rena har ansvaret fra Forsvarets side for å bistå politiet hvis det skulle oppstå terrorsituasjoner på oljeboreplattformene i Nordsjøen og Norskehavet.
Valget av Hercules som metode, påvirker også innkjøpene av annet utstyr.
Spesialsoldatene er blant annet utstyrt med 10 «superbåter» med 11 meters lengde. Den anslåtte innkjøpsverdien på båtene var 85,5 millioner kroner, viser en kunngjøring den den offentlige anbudsdatabasen Doffin.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåtene har stor rekkevidde og skal kunne holde opp mot 70 knops fart, ifølge kunngjøringen av kontrakten 9. februar 2009.
De skal kunne slippes ned fra en Hercules ved hjelp av MCADS-systemet.
RIB-ene (Rigid Inflatable Boat) som brukes av spesialsoldatene, er lagd av Goldfish Boat som holder til i Son. De er ikke bare kjøpt inn av Forsvarets logistikkorganisasjon, men også politiet har bestilt «superbåter» fra det samme selskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor tiden er en kontrakt av ukjent størrelse om vedlikeholdet av disse spesialbygde båtene ute til anbud.
I mai vil det bli kjent hvem som har vunnet kampen om å levere 1-2 neddykkbare fartøy til Forsvaret. Disse semi-ubåtene skal brukes til å frakte 6-8 spesialsoldater nærmere sitt mål, både over og under havflaten, heter det i anbudsutlysningen på Doffin.
Også disse skal kunne slippes fra Hercules-flyene.
Artikkelen fortsetter under annonsenI den offentlige kunngjøringen står det ikke noe om kostnadene for disse båtene. Men kostnadene for de spesielle farkostene vil overskride 100 millioner kroner.
Selv om utstyret har sine klare begrensninger i forhold til norske oljeinstallasjoner store deler av året, så kan det brukes ved aksjoner mot pirater.
Forsvaret har også øvd på andre måter å innta en oljeplattform overtatt av terrorister, deriblant ved bruk av helikopter. Men også dette konseptet har store begrensninger i perioder med dårlig vær, og det gjør i tillegg et overraskende kontraangrep vanskelig.
Forsvarsstaben har fått lese igjennom hele artikkelen før publisering, og har valgt å sende følgende svar fra oberstløytnant Frode Kristoffersen ved Spesialoperasjonsavdelingen.
Tillater dere at spesialsoldater slippes i fallskjerm fra Hercules utenfor Norskekysten når bølgehøydene overskrider 2,5 meter?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er flere faktafeil i artikkelen, men da dette dreier seg om graderte informasjon i henhold til Sikkerhetsloven kan jeg ikke korrigere de. Dette ville kunne gjøre det lettere å planlegge eventuelle terroraksjoner mot norske interesser.
- Det er likevel viktig å understreke at spesialstyrker har en rekke ulike innsetningsmetoder, og at artikkelen kun fokuserer på en av disse.
- Vi kan ikke gi informasjon som avdekker spesialstyrkenes kapasiteter, da dette er gradert og vil kunne bidra til å svekke norsk kontraterrorberedskap, heter det i en epost.
Oberstløytnanten er bror til Eirik Johan Kristoffersen, sjef for Forsvarets spesialkommando (FSK), men staben mener at dette ikke er relevant for hans svar.
