214 tunneler får ikke nødnett

Over halvparten av tunnelene på Vestlandet får ikke nødnett. Foto: NTB Scanpix
Over halvparten av tunnelene på Vestlandet får ikke nødnett. Foto: NTB Scanpix

214 av i alt 498 riksveistunneler har for liten trafikk til å få nødnett. Verst går det utover tunneler på Vestlandet og i Nord-Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kravene til lengde og trafikk gjennom tunnelene ble satt av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) i 2004, skriver Nationen.

Der heter det at tunnelene må være lengre enn 500 meter og at minst 5.000 kjøretøy må passere gjennom dem i døgnet.

Kravet til trafikktetthet ble senere senket til 4.000 kjøretøy per døgn.

– Kravet om årsdøgntrafikk blir brukt i mange sammenhenger, og kan være et godt krav. Om det er det riktige i alle tilfeller, er vanskelig å si, sier sjefingeniør i Statens vegvesen, Arild Petter Søvik.

Les også: Stortinget ble ikke advart om nødnett-forsinkelse

Flest på Vestlandet

Nye riksveitunneler over 500 meter som bygges i dag får nødnett uansett trafikkmengde.

Likevel oppfyller ikke 214 tunneler kravene til å få installert nødnett, ifølge en oversikt Statens vegvesen har gjort.

Av disse er 43 tunneler mellom 500 og 1.000 meter.

To tredeler av tunnelene ligger på Vestlandet, og fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H) i Hordaland er kritisk til kravene – særlig at trafikkmengden har mer å si enn tunnellengden.

– Det er ikke akseptabelt at forskjellene er så store. Det kan vi rett og slett ikke leve med, sier Nilsen til avisen.

Les også: Slik blir det nye nødnettet

Samarbeid

Statens vegvesen samarbeider nå med Direktoratet for nødkommunikasjon med å få på plass nødnettdekningen i tunneler.

– Vi har et godt samarbeid med Statens vegvesen om å etablere nødnettdekning i tunnel, sier direktør i DNK, Tor Helge Lyngstøl til Nationen.

Han forklarer at DNK sitter med fagansvaret for nødnettet, mens veivesenet utfører selve utbyggingene.

Personvernpolicy