Meny

Krever tryggere rammer for unge fastleger

– MÅ BEDRE VILKÅRENE: Dagens organisering gjør det vanskelig å rekruttere nok leger til primærhelsetjenesten. Derfor må vilkårene for unge leger som går inn i fastlegeyrket endres, mener Bent Høie (H). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utdanningsstillinger til unge leger, med ordnede arbeidsforhold og økonomisk trygghet, vil kunne sikre den nødvendige rekrutteringen til fastlegeyrket mener Bent Høie (H).
Mer om saken

Kommunen er ansvarlig for å tilby en fastlegeordning og alle som er bosatt i en norsk kommune har rett til å stå på liste hos en fastlege.

Hovedmodellen i fastlegeordningen er at fastlegen er selvstendig næringsdrivende med avtale med kommunen.

94,9 prosent av fastlegene er privatpraktiserende, mens de resterende 5,1 prosent er ansatt i kommunen.

Stortinget vedtok i 1997 å innføre en landsomfattende fastlegeordning, etter en omfattende forsøksordning i fire kommuner. Ordningen ble innført i hele landet i 2001.

Fastlegene jobber i snitt 46 timer i uka, pluss legevakt. Gjennomsnittsalderen er 47,2 år. (Menn: 49,6 år, kvinner: 43,6 år), ifølge statistikk fra Legeforeningen.

Fra 1. januar 2013 trådte en ny forskrift om fastlegeordningen i kraft.

Der står det blant annet at pasientene skal skal få tilbud om konsultasjon så tidlig som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager, og at 80 prosent av alle telefonhenvendelser normalt skal besvares innen to minutter. Ifølge forskriften skal fastlegen ikke ha flere enn 2500 personer på sin liste.

Les hele fastlegeforskriften her.

Det er behov for flere fastleger, men som ABC Nyheter skrev forrige uke, blir mange unge leger skremt vekk fra yrket av at de må være selvstendig næringsdrivende fra dag én. 30 prosent av fastlegene som slutter, er under 40 år.

Som selvstendig næringsdrivende fastlege må nyutdannede gjøre en betydelig investering, samtidig som de får arbeidsgiveransvar allerede i oppstarten av karrieren. Kurs knyttet til spesialisering i allmennmedisin betyr ekstra utgifter og tap av inntekter.

Til sammenligning vil en nyutdannet lege som får jobb i et sykehus, slippe store investeringer og lån, få betalt under videreutdanning, ha regulert arbeidstid, konkurransedyktig lønn og sosiale goder. 

– Med dagens system er det en helt annen økonomisk og faglig sikkerhet forbundet med spesialisering i spesialisthelsetjenesten enn det er for dem som vil spesialisere seg i allmennmedisin og bli fastlege, sier Bent Høie (H), som er leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, til ABC Nyheter.

– Utdanningsstillinger gir trygghet

95 prosent av fastlegene er selvstendig næringsdrivende. Antallet som har fastlønnede stillinger har sunket de senere årene. Et utvalg i Legeforeningen som har sett på vilkårene for nyutdannede allmennleger, etterlyser flere fastlønnede stillinger til nyutdannede.

Høyre støtter dette. Sammen med partileder Erna Solberg og Sonja Irene Sjøli (H), fremmet Høie i fjor et forslag i Stortinget, der de blant annet trakk frem kommunale utdanningsstillinger for allmennleger i spesialisering, som én måte å bedre vilkårene for nyutdannede som vil bli fastleger.

– I utdanningsstillinger får unge leger garantert veiledning, videreutdanning, ordnede arbeidsforhold og økonomisk trygghet, i en tidsavgrenset stilling, sier han.

I forslaget som ble forkastet i Stortinget, trakk Høyre også frem det å legge større vekt på allmennmedisin under medisinstudiene, som en mulig måte å påvirke rekrutteringen til yrket.

Bakgrunn: – Unge leger skremmes fra å bli fastleger

– Regjeringen mangler en plan

Samhandlingsreformen legger opp til at primærhelsetjenesten i kommunene, med fastlegene i spissen, skal bli en enda viktigere arena i helse-Norge i årene fremover.

Høie erkjenner at kapasiteten i fastlegeordningen er under press. Som Allmennlegeforeningen etterlyser Høyre en plan for opptrapping av ordningen, slik at man får nok leger til å dekke behovet. Her har ikke regjeringen vært tydelig nok, mener Høie.

– De mangler en plan for hvordan de vil stimulere rekrutteringen av leger til primærhelsetjenesten, sier han.

Høie peker på at det er organiseringen, ikke det faglige innholdet som gjør det utfordrende å rekruttere nok leger til primærhelsetjenesten. Derfor må vilkårene bedres, mener han.

– Synd hvis kvinnelige fastleger slutter

Lørdag skrev ABC Nyheter om Katrine Wennevold (38) som sluttet som fastlege, fordi hun opplevde at hverdagen som selvstendig næringsdrivende, ikke lot seg kombinere med å ha en familie å ta seg av.

– Jeg ble litt forskrekket over artikkelen, da den løftet frem en del dilemmaer som jeg ikke var kjent med, sier Kari Kjønnaas Kjos, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet, til ABC Nyheter.

Det er allerede flere mannlige (67 prosent) enn kvinnelige fastleger, ifølge statistikk fra Helsedirektoratet.

Kjos mener det er synd hvis det blir en ytterligere skjevfordeling på kjønn blant fastlegene.

– Man trenger nye fastleger, både kvinner og menn. Det er synd hvis kvinner slutter som fastleger fordi de har lyst til å slippe å ha dårlig samvittighet overfor barna. Det er allerede en overvekt av mannlige fastleger, noe som ikke gjenspeiler kjønnsfordelingen blant dem som blir uteksaminert fra legestudiene, sier hun.

Les Wennevolds historie: – Virkeligheten kom som en krasjlanding

– Nye muligheter med helsehus

Kjos innrømmer at Frp ikke sitter på fasiten for hvordan man skal gjøre vilkårene bedre for unge allmennleger. Men hun mener såkalte helsehus i kommunene, som skal etableres i forbindelse med samhandlingsreformen, kan bli en måte for nyutdannede leger å etablere seg uten den samme store investeringen som kreves når de skal kjøpe sin egen praksis.

– Det er planer om at kommunene alene eller sammen med andre kommuner, skaper helsehus der det sitter blant annet psykologer og sykepleiere sammen med fastlegene. I de tilfellene vil det bli større mulighet for at kommunene står som eier og at de nyutdannede legene kan leie seg inn.

– Det kan være en billigere måte å komme seg inn, enn å kjøpe seg en allerede opparbeidet praksis som har en høy verdi, sier Kjos til ABC Nyheter.

Frp mener også at større samlinger av leger i primærhelsetjenesten vil bidra til å sikre faglig utvikling og mindre sårbarhet ved sykdom eller permisjon.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus