Innbyggerne på Kypros kjemper med nebb og klør mot at deres sparekontoer skattlegges. Men selv om de blir skjermet for den omstridte bankskatten, kan prisen bli høy på lengre sikt. Foto: Yorgos Karahalis / Reuters / NTB scanpix.
Kypros stenger bankene for å hindre kapitalflukt
Regjeringen på Kypros jobber på spreng for å forsøke å skåne vanlige folk for den omstridte avgiften på bankinnskudd og stenger bankene for å hindre at folk tømmer sparekontoene sine.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kypros' nasjonalforsamling har utsatt avstemningen om den kontroversielle bankavgiften til tirsdag ettermiddag, etter at den først ble utsatt til mandag.
Tirsdag kveld varslet eurolandene at de vil stille seg mer fleksible til hvordan kypriotene krever inn avgiften. Innskytere med mindre enn 100.000 euro (750.000 kroner) på konto vil bli beskyttet, sa en tjenestemann i det greske finansdepartementet.
«Bør behandles annerledes»
Kypros bør likevel kunne skaffe til veie 5,8 milliarder euro eller 43,5 milliarder kroner, i tråd med det som tidligere er planlagt, sa tjenestemannen som ba om å få være anonym.
– De små innskyterne bør behandles annerledes enn de større, framholdt han.
Les også: - Ren konfiskasjon fra EU, sier harm Arne Treholt
Kypriotiske myndigheter kjemper en kamp mot klokka for å unngå at folk skal ta ut sparepengene og avslutte kontoene sine før de folkevalgte har godtatt avgiften. Mandag holdt bankene stengt på grunn av helligdag, men ifølge kilder i regjeringen og sentralbanken vil de også holde stengt tirsdag og onsdag for å unngå kapitalflukt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMuligheten for å overføre penger elektronisk skal ha blitt fjernet for flere dager siden.
Betingelse for hjelp
Ifølge forslaget som ligger på bordet, skal bankkunder betale en avgift på 6,7 prosent av sparepengene sine for å hjelpe bankene.
Men både finansminister Michalis Sarris og sentralbanksjef Panicos Demetriades har sagt til landets folkevalgte at de vil finne ut om kontoer med mindre enn 100.000 euro kan få en lavere avgift eller slippe den helt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nå må også Kypros ha krisepakke fra EU
Avgiften er del av en avtale for å få krisehjelp fra EU. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) er åpen for at det kan gjøres endringer, sier det tyske styremedlemmet Jörg Asmussen. Forutsetningen er at inntektene kan dekkes inn på andre måter.
Dersom skatten på de lave innskuddene forsvinner eller kuttes, blir den til gjengjeld høyere for innskudd over 100.000 euro.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Robber sparerne
En talsmann for EUs økonomikommissær Olli Rehn sier kommisjonen ikke har noe imot en slik løsning så lenge den støttes av myndighetene på øya.
– Da vil kommisjonen være rede til å anbefale at eurolandene godkjenner avtalen, sier talsmannen.
Men fortsatt er det uklart om regjeringen vil få flertall for avgiften i nasjonalforsamlingen.
– Nasjonalforsamlingen er blitt bedt om å legalisere en beslutning om å robbe sparerne, noe som er imot enhver skreven og uskreven regel. Vi nekter å gå med på dette, sier lederen for det kypriotiske sosialistpartiet EDEK, Yiannakis Omirou, som også er president i forsamlingen.
Strid om innskuddsgaranti
Myndighetene på Kypros hevder de var nødt til å godta bankskatten for å få krisehjelp fra EU, ESB og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Men Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble hevder at Kypros' regjering selv nektet å skjerme de minste bankkontoene.
Artikkelen fortsetter under annonsenI utgangspunktet er bankkundene omfattet av en innskuddsgaranti som sikret at alle med mindre enn 100.000 euro i banken ville få igjen pengene sine.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Schäuble var det Kypros' regjering, ESB og EU-kommisjonen som insisterte på at alle bankkundene måtte betale avgift. IMF skal ha støttet Tysklands syn og gått inn for å overholde innskuddsgarantien.
Frykter spredning
Bankkundenes skjebne på Kypros har utløst bekymring for at folk også i andre euroland skal begynne å frykte for sparepengene sine.
Hvis frykten sprer seg og et stort antall mennesker flytter penger ut av landet, kan det skape store problemer for et allerede svært sårbart bankvesen.
Den økonomiske krisen i Hellas er en av årsakene til at bankene på Kypros i dag befinner seg på randen av kollaps.
Bankene har mange viktige kunder i utlandet, og de er blitt anklaget for å hvitvaske penger for kriminelle i Russland. Dette skal være en av årsakene til at EU-landene har vært skeptiske til å ta regningen for redningen av bankene.
