Regjeringens svar på 22. juli klart

Regjeringen legger onsdag fram sin plan for hvordan Norge kan ruste seg for å unngå et nytt terrorangrep. Foto: NTB scanpix.
Regjeringen legger onsdag fram sin plan for hvordan Norge kan ruste seg for å unngå et nytt terrorangrep. Foto: NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen legger onsdag fram sin plan for hvordan Norge kan ruste seg for å unngå et nytt terrorangrep.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om regjeringens terrormelding

• Onsdag 20. mars legger regjeringen fram sin plan for å hindre nye terrorangrep i Norge.

• Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» er regjeringens svar på de 31 anbefalingene som 22. juli-kommisjonen kom med i sin rapport 13. august i fjor.

• Kommisjonens dom over norsk terrorberedskap var knusende.

• Kommisjonen konkluderte med at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret hvis de ansvarlige hadde iverksatt allerede vedtatte sikringstiltak, og at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. De mente en raskere politiaksjon hadde vært mulig, og at gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere.

• 77 personer ble drept og et stort antall mennesker alvorlig skadd under terrorangrepene mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Anders Behring Breivik ble i august i fjor dømt til lovens strengeste straff for angrepene.

Etter et ekstraordinært statsråd onsdag, vil statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) presentere regjeringens første helhetlige plan for en bedre fremtidig terrorberedskap i Norge.

Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» er regjeringens oppfølging av Gjørv-kommisjonens rapport fra i fjor sommer. Gjørv-rapporten dokumenterte en omfattende svikt i norsk terrorberedskap.

31 anbefalinger

Kommisjonen kom med 31 konkrete anbefalinger for å bedre svakhetene, og kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sa klart at det haster å få gjennomført tiltakene da hun la fram rapporten.

Les også: Faremo: - Økt terrorfare i Norge

Da hun forklarte seg under Stortingets 22. juli-høring tre måneder senere, sa hun at hun var utålmodig etter å se tydelig tegn til endringsvilje og konkrete utviklingsplaner for å rette opp sårbarheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant de viktigste konkrete anbefalingene var å gjøre det straffbart å motta terrortrening, forby halvautomatiske våpen, styrke kontroll med våpen og kjemikalier, sørge for å bedre politiets kompetanse til å løse skarpe oppdrag, styrke operasjonssentralene samt få en robust helikoptertjeneste i Oslo politidistrikt.

Samtidig var kommisjonens viktigste anbefaling å endre kulturen og holdningene til sikkerhet, beredskap og gjennomføringsevne hos ledere på alle nivåer i forvaltningen.

Onsdag blir det klart hvilke anbefalinger regjeringen velger å følge opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lover bred plan

Grete Faremo sa til NTB rett før jul i fjor at meldingen som legges fram vil være en «bred plan med stor vekt på forebygging, med et sterkt nærpoliti, men samtidig robuste politidistrikter».

Les også: Terrortrente nordmenn utgjør den største trusselen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bedre samarbeid mellom politi og forsvar, et politi og en sikkerhetstjeneste som er «godt fremoverlent», samt mer tilpasset lovgiving, vil være andre elementer, uttalte statsråden.

Resultatreformen i politiet som var varslet i fjor høst, vil også komme som en del av stortingsmeldingen.

Statsminister Jens Stoltenberg uttalte, da han redegjorde for rapporten i Stortinget i august i fjor, at regjeringen har brukt Gjørv-rapporten til å lære og til å handle og styrke beredskapen i Norge.

– Det er det beste svaret vi kan gi de menneskene som mistet livet, de som ble hardt skadd og alle deres pårørende som må leve med dette resten av livet, sa han.

Lakmustest

Stortingsmeldingen blir det foreløpige punktum i den politiske oppfølgingen av terrorangrepene. I kjølvannet av Gjørv-kommisjonens knusende rapport, har vært omfattende høringer i Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere i mars vedtok regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget et felles vedtak med kritikk av det som sviktet i forbindelse med 22. juli.

Opposisjonen har store forventninger til stortingsmeldingen.

– Vi forventer at meldingen kommer med mer enn en situasjonsbeskrivelse, vi trenger konkrete tiltak, sier Anders B. Werp (H), leder av Høyres beredskapsutvalg, til NTB.

Høyre forventer blant annet at Statsministerens kontor får et tydeligere ansvar for beredskapen, og ønsker seg en «superbyråkrat» som koordinerer beredskapsarbeidet i alle departementer.

Kristelig Folkepartis (KrF) saksordfører i 22. juli-komiteen, Geir Bekkevold, har uttalt at meldingen blir selve lakmustesten på om Norge kan ruste seg bedre mot terror.