Nynorsk-misnøye i Høyre

Ikke bare idyll: Høyre-profilene Erna Solberg og Arne Hjeltnes under valgvaken i 2011. I nynorsk-striden er det ikke bare idyll i Høyre. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX.
Ikke bare idyll: Høyre-profilene Erna Solberg og Arne Hjeltnes under valgvaken i 2011. I nynorsk-striden er det ikke bare idyll i Høyre. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Programkomiteens forslag om å gi skoleelever og byråkrater mulighet til å velge bort nynorsk, skaper misnøye blant sentrale Høyre-medlemmer på Vestlandet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I utkastet til program for neste stortingsperiode ønsker Høyre at det skal være valgfritt skriftlig sidemål både på ungdomsskolen og videregående.

I tillegg vil partiet gi byråkrater som i dag må besvare brev med samme målform som avsenderen benytter, mulighet til selv å velge målform.

Les også: Ho er den einaste nynorskeleven i Oslo

TV-kjendis og vossing Arne Hjeltnes, som sitter i Høyres sentralstyre, mener nynorsksaken langt fra er noen vinnersak for partiet.

– Det er tåpelig at folk står så hardt på dette. Det er utrolige mange viktigere saker Høyre bør jobbe for. Når alt det andre er ordnet, kan vi heller ta å diskutere denne saken, sier Hjeltnes til Aftenposten.

Leder av Hordaland Høyre Liv Kari Eskeland deler Hjeltnes' oppfatning.

– Vi vil tape noe av kulturen vår om vi svekker det nynorske målet, sier Eskeland, som også er ordfører på Stord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nynorsk-brukere er best i bokmål

Programkomitéleder og nestleder Bent Høie mener man tar best vare på begge målformer gjennom valgfrihet.

– Vi mener at det blir best ivaretatt ved at man får hovedvekten av undervisningen på den målformen som man selv har valgt. Man skal jobbe med tekster på sidemålet, men ikke ta eksamen, sier Høie

Fylkestingsmedlem for Høyre i Hordaland, Peder Sjo Slettebø, hevder at nynorskforslaget kan oppfattes som et angrep på den vestlandske identitetsfølelsen.

– Det vil være vanskelig for flere lokalpolitikere på Vestlandet å forsvare denne politikken om det blir vedtatt.

Liv Kari Eskeland sier at hun vil ta opp saken på landsmøtet i mai.

Les også nynorsk-nettstedet Framtida.no