Meny

Vår urmor i havet

OMSTRIDT MARK: Paradoksmarken har skapt en opphetet diskusjon blant zoologer. Svenske forskere mener den er nær beslektet med mennesket. (FOTO: Hiroaki Nakano)
OMSTRIDT MARK: Paradoksmarken har skapt en opphetet diskusjon blant zoologer. Svenske forskere mener den er nær beslektet med mennesket. (FOTO: Hiroaki Nakano)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kan vi mennesker stamme fra det lille bløtdyret Xenoturbella? Ja, mener svenske forskere. Men de lærde strides.
Paradoksmarken
* Kan være menneskehetens urmor

* Heter Xenoturbella på latin, noe som direkte oversatt kan bety «liten fremmed virvel»

* Er 2-4 centimeter lang

* Ble registrert første gang i 1878, av August Malm ved Göteborgs naturhistoriske museum

* Er funnet mange steder i verden, men opptrer bare regelmessig ved den svenske vestkysten

– Det er liten tvil om at det foregår en ganske opphetet diskusjon blant zoologer for tiden, sier Kennet Lundin, som er professor tilknyttet Göteborgs Naturhistoriske Museum.

Stridens kjerne er en 2-4 centimeter lang organisme: Xenoturbella på latin. På svensk kalles den paradoxmasken, som på norsk kan oversettes til paradoksmarken. Det lille, hudfargede dyret er funnet mange steder i verden, men det er bare på den svenske vestkysten det opptrer regelmessig.

Paradoksmarken har verken hjerte, kjønnsorgan eller andre viktige organer. Men likevel mener noen at den kan ha en nøkkelposisjon i dyrenes utvikling, at den faktisk er intet mindre enn menneskenes urmor.

Nylig publiserte svenske forskere en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications med funn de mente underbygde vårt nære slektskap med den lille marken.

Les også: - Helseskadelig å stå opp for tidlig

Ping pong-ball

Det er lenge siden paradoksmarken ble oppdaget for første gang. Det første eksemplaret ble samlet inn av August Malm ved Göteborgs naturhistoriske museum allerede i 1878 og finnes fortsatt bevart på museet.

– Malm skjønte ikke hva det var han hadde funnet. Paradoksmarken er veldig enkelt bygd, og den er vanskelig å plassere. Noen har beskrevet den som en slags sjøagurk, andre som et skjell uten skall, sier Kennet Lundin.

Han tror det er få dyr som har vært plassert i så mange ulike artsfamilier.

– Den har hoppet fram og tilbake som en pingpongball, humrer han.

Les også: Sjimpansens korttidsminne er bedre enn menneskets

To grupper

Zoologene deler seg i to leirer, der den ene mener at paradoksmarken er i nær slekt med menneskene, mens den andre ikke mener det. Et av stridsspørsmålene er hvorvidt den alltid har vært en svært enkel organisme, eller om den har vært mer komplisert tidligere og forenklet seg over tid. Forskergruppen som Lundin tilhører, mener den har vært enkel hele tiden, og at dette taler for at den er i nær slekt med mennesker.

De har fått forsterket sine antakelser gjennom en studie de nylig har foretatt av helt nyklekte paradoksmarker. Disse nyklekte, små organismene viste ingen avanserte trekk, men hadde snarere likheter med enkle og svært gamle dyreformer.

– Noen ganger er organismer annerledes på et tidlig stadium av individets livsløp, men dette var altså ikke tilfellet med paradoksmarken. På bakgrunn av dette har vi fått forsterket troen på at paradoksmarken kan være vår urmor, ser Lundin.

Hvis det er riktig som Lundin og hans kolleger tror – at organismen har en nøkkelposisjon i dyrenes utvikling – kan det få betydning for forståelsen av den tidlige utviklingen av organsystemer og cellefunksjoner, for eksempel stamceller.

– Dette er med andre ord viktig både for biologi og medisin, sier Lundin entusiastisk.

Ikke overbevist

Førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke like overbevist om paradoksmarkens betydning.

– Det er mye «hype» i nyhetsartikler om Xenoturbella i Sverige. Det er et voldsomt fokus på marken som menneskets ultimate urmor, men det er det etter min mening ikke belegg for i den vitenskapelige artikkelen som ble publisert i Nature Communications, sier Ørmen.

Han sier at ingenting som lever nå, kan være vår urmor, men at den og vi kan nedstamme fra det samme dyret langt tilbake.

– Men i denne sammenhengen mener jeg det overdrevne fokuset på mennesker er veldig misvisende, sier Ørmen.

Ifølge Ørmen har det opp igjennom årene vært mye fram og tilbake om hva slags dyr Xenoturbella er. Nå har man landet på et slektskap med en gruppe primitive mark som ikke har kroppshule.

– Denne gruppen mark kan være søstergruppen til den dyregruppen som mennesker og alle andre virveldyr, alt fra fisk til fugl og pattedyr, samt pigghuder, slik som sjøpiggsvin og sjøstjerner, hører hjemme i. I så fall er ikke Xenoturbella mer i slekt med mennesker enn den er med en sjøstjerne. Dessuten må vi huske at det dreier seg om et slektskap 600 millioner år tilbake i tid, sier Ørmen.

Han synes likevel Xenoturbella er faglig spennende.

– Jeg ser at forståelse av at denne marken kan ha betydning for stamcelleforskningen. Og avhengig av hvilke andre dyr den er i nærmest slekt med, kan den fortelle oss noe om den veldig tidlige evolusjonshistorien til den grenen av dyreriket som vi selv tilhører, sier Ørmen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus