Meny

Slik lages den nye Flåklypa-filmen

Digitalkamera, det er fali det!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gammel stop motion-teknikk møter digital produksjon.

Det er snart 40 år siden Flåklypa Grand Prix hadde premiere.

Ivo Caprinos dukker i kombinasjon med Kjell Aukrusts fantastiske verden gjorde filmen til den mest sette norske gjennom tidene med 5,5 millioner solgte billetter.

Siden har vi ventet på mer av det samme. Og nå er bønnene hørt: 8. november rulles den røde løperen ut for den nye filmen, «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa.

Les også: TEST AV SONYS TOPP-TV: Helt magisk bildebehandling

Bruker dukker

På samme måte som Flåklypa Grand Prix er «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa» en dukkefilm. En stop motion film, som det heter på fagspråket.

Man kunne valgt å lage filmen i ren datagrafikk, noe som ville gjort den mer «perfekt», men Maipo Film og Qvisten Animation AS, som står for filmingen, valgte å gå veien om dukkene. Det koster mer, men setter sitt håndverksmessige preg på produktet.

De kunne også valgt å sette ut produksjonen til land i Asia eller i Øst-Europa, som både har kompetanse og produksjonsvolum på slikt, men de valgte å lage filmen i Norge. I løpet av de to årene det vil ta å produsere filmen, vil opptil 52 mennesker fra elleve ulike land ha vært i sving samtidig.

Filmen har et budsjett på 25 millioner kroner og av dem går rundt to tredjedeler til dukker, modeller, landskaper og til selve filmingen. Det er et nokså normalt beløp for en film i Norge, men når Hollywood lager slike filmer koster de gjerne ti ganger så mye.

Les også: I år tar trådløs lading endelig av

Stop motion

Stop motion betyr at dukkene blir beveget litt mellom hvert bilde, og det er ikke så enkelt som det høres ut.

Når man lager en scene, bryter man vanligvis et sekund opp i 12 bilder. Det betyr at man tar to bilder mellom hver bevegelse for å få de 24 bildene i sekundet som den ferdige filmen skal ha. Unntaket er når det er mye bevegelse i bildet. Da filmer man 24 bevegelser i sekundet.

Enkle scener tar «bare» to–tre minutter per bilde. Men når det er flere personer i bildet, mye bevegelse og endring av ansiktsuttrykk, kan det ta et kvarter eller mer mellom hvert bilde.

Dette fører til at en animatør som filmer, typisk klarer å produsere mellom tre og fem sekunder film på en dag. Med det tempoet ville det ikke blitt premiere denne julen om det ikke var flere som filmet. Det 750 kvadratmeter store produksjonslokalet i Askim er derfor delt opp i mange mindre studioer, og vanligvis filmer fem animatørteam samtidig.

Samtidig: Hvert studio lager bare noen sekunder hver dag. Mange mange må derfor jobbe samtidig for at filmen skal blir ferdig i tide.

Til sammen produserer de rundt to minutter ferdig film om dagen. Det betyr at det ikke tar for lang tid å gjøre ferdig den rundt 60 000 bilder lange filmen, som omsatt i tid blir 73 minutter. Det er en akkurat passe lang film for å holde på barns oppmerksomhet.

Det å lage en slik film krever et enormt forarbeid. Filmen må planlegges i minste detalj – scene for scene – før man begynner å filme.

Først begynner man med lyden, og så lages en forenklet skissefilm i 3D-grafikk. Den er grunnlaget for den virkelige filmen – og ikke minst for alle dukkene og den verden som skal bygges rundt dem.

Les også: Her er brillene som skal fjerne jetlag

Rett på data

Mens de som laget dukkefilm med stop motion-teknikk i gamle dager brukte filmkameraer som var modifisert til å kunne ta ett og ett bilde om gangen, har digitalteknologien gjort sitt inntog i nåtidens dukkeverden.

Bildene tas i høy oppløsning med Canon 7D-speilreflekskameraer, men med eldre modifisert Nikon optikk. Dette for å unngå lysflimmer fra bilde til bilde.

Med det eldre objektivet er det mulig å koble ut automatikken og stille inn en låst blenderåpning. Vanligvis vil du se inn i kameraet med full blenderåpning, og idet du tar bildet, lukkes blenderen og treffer nesten det innstilte punktet. Mange nok bilder av nesten lik blender gir flimring i bildet.

Alle kameraene er koblet til datamaskiner, og de viser hva som skjer i søkeren direkte på en stor skjerm. Gjorde man en feil i gamle dager var det ikke lett å fikse det. I dag har man full kontroll på enkeltbildene og de kan lett tas om igjen – og man kan spille av filmen etter hvert som den blir ferdig – bilde for bilde.

Les også: Førsteinntrykk: Microsoft Surface Pro

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus