Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) har selv foreslått å forby utnevnelse av stortingsrepresentanter til statssekretærer i regjeringen. Forslaget var det første som ble tatt opp til debatt torsdag, og har støtte i alle partier. Statssekretærer står nemlig ikke konstitusjonelt til ansvar overfor Stortinget, slik statsråder gjør.
– Det er ikke i tråd med Grunnloven at kongemakten kan påvirke folkemakten på denne måten. Derfor bør de ikke hentes fra Stortinget, sa Andersen da forslaget ble fremmet.
Les også: Lite interesse for Grunnloven i Norge
Til sammen elleve grunnlovsforslag var oppe til debatt torsdag, blant dem forslag om stemmerett for 16-åringer, innføring av republikk som styreform i Norge og forslag som angår forholdet mellom stat og kirke.
Vanligvis fremmes et 20-talls grunnlovsforslag mot slutten av hver stortingsperiode. Denne gang er det 42 av dem. En rekke av forslagene stammer fra Lønning-utvalgets arbeid med å styrke menneskerettighetene i Grunnloven til 200-årsjubileet i 2014.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Direktøren vil ikke gjøre Stortinget til en festning
Blant øvrige grunnlovsforslag er forbud mot atomvåpen, kommunalt selvstyre, jordvern og bortfall av regjeringens rett til å sende soldater til utenlandsoperasjoner uten stortingsvedtak.
Et grunnlovsforslag må oppnå minst to tredels flertall for å bli vedtatt. Grunnloven bestemmer dessuten at det må behandles over to stortingsperioder. Det vil helt konkret si at forslaget må fremmes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode og stemmes over i løpet av de tre første årene i neste periode. På den måten sikres folket anledning til å gi uttrykk for sin mening gjennom valg.
