Dæhlie var ekstrem på alt utenom blodverdier

GA ALT: Bjørn Dæhlie stuper over mål og blir verdensmester på 15 km i Val di Fiemme. (Arkivfoto: NTB scanpix)
GA ALT: Bjørn Dæhlie stuper over mål og blir verdensmester på 15 km i Val di Fiemme. (Arkivfoto: NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørn Dæhlie var en vinner. Som toppidrettsutøver var han ekstrem på alt utenom hemoglobinnivå i blodet, mener Olympiatoppens eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om blodverdier:

Flere medisinske eksperter har hevdet at blodverdiene i mange tilfeller innen langrennssporten i mange år var ekstremt høye, og at dette ikke kunne oppnås uten manipulasjon av blodet.

Et økt hemoglobinnivå gjør at kroppen kan transportere oksygen bedre. Dermed forsterkes også yteevnen hos utøverne.

Rundt årtusenskiftet falt gjennomsnittsverdiene hos langrennsløperne markant. Omtrent på samme tid kom en ny testmetode som kunne avsløre bruk av stoffet EPO.

For høye blodverdier gir startnekt for løperne. Grensen er satt til 17 for menn og 16 for kvinner.

I perioden mellom 1996 og 1998 varierte hemoglobinnivået hans fra 14,3 til 16,6, og det er godt innenfor normalnivået.

Det viser tall Norges Skiforbund presenterte onsdag.

Ola Rønsen, som er lege tilknyttet Olympiatoppen og som var lege for langrennslandslaget i perioden fra 1994 til 1998, la fram hemoglobinverdier for fire navngitte norske langrennsutøvere på pressemøtet onsdag. Blant dem var Bjørn Dæhlie.

Også for de andre viste tallene Rønsen la fram helt normale verdier. Erling Jevne varierte mellom 14,7 og 15,2, Kristen Skjeldal mellom 15,1 og 16,9 og Marit Mikkelsplass, som har hatt en svært tung tid etter at det ble framsatt dopingmistanker mot henne, varierte mellom 13,3 og 14,2.

– Jeg er 95 prosent sikker på konklusjonen av de tallene og blodverdiene vi har lagt fram nå. Norske utøvere bidro ikke til den bekymringsfulle økningen i hemoglobinnivået på slutten av 1990-tallet, tall som bekymret Det internasjonale skiforbundet (FIS), sa Ola Rønsen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: Skiforbundet la frem blodverdier fra 90-tallet

Tester

– Tester viser at Bjørn Dæhlie var en ekstrem utøver. Han hadde et ekstremt høyt oksygenopptak, men blodverdiene hans var godt innenfor normalområdet, slo fysiolog Erlend Hem ved Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole fast på pressekonferansen. Han har fulgt norske langrennsutøvere tett på samlinger, både i høyden og i lavlandet, fra slutten av 1980-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kan fortelle at et 17 dager langt høydeopphold gir en gjennomsnittlig økning i hemoglobinnivået fra 15,0 til 15,7. Her varierer verdiene fra utøver til utøver, og det er en rekke forhold som påvirker dette, blant annet hvor høyt man har oppholdt seg og hvor mye væske man har inntatt, sa Hem.

Også Richard Olausen, overlege ved Blodbanken, påviste gjennom eksempler at det er store naturlige variasjoner i blodverdier fra menneske til menneske, og han slo også fast at prøver tatt ved stikk i fingeren, som ofte er vanlig blant idrettsutøvere, gir større variasjoner og mer usikkerhet enn såkalte veneprøver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Norske skihelter navngitt i dopingdokumentar

Manglende registreringer

Ola Rønsen kunne fortelle at registreringer av blodverdier tatt på Aker sykehus i perioden fra 1990 til 1995 og fra Furst laboratorium i perioden fra 1998 til 2000 ikke er med i det tallmaterialet skiforbundet la fram onsdag. Årsaken til det er at disse prøveresultatene ikke kan legges fram før alle de berørte har godkjent det skriftlig.

– Vi har svært mange registreringer som vi bygger på våre konklusjoner på, og jeg føler meg overbevist om at konklusjonene vil være de samme om vi skulle få tilgang til enda flere prøveresultater, sa Rønsen til NTB.

Les også: Dæhlie forbannet på svensk dopingutspill

– De hemoglobinverdiene vi har lagt fram med unntak av årene 1992 og 1993, der vi ikke har tilgang til prøveresultater, viser verdier hos norske langrennsløpere på et stabilt og normalt nivå. Noen har ligget litt høyt, men likevel innenfor normale variasjoner, sa Ola Rønsen.

Det var dokumentaren «Blodracet i langrenn», som ble vist på SVT 27. februar, som gjorde at Norges Skiforbund valgte å offentliggjøre blodverdier hos norske langrennsløpere fra 1990-tallet.