Meny

Skiforbundet la frem blodverdier fra 90-tallet

LEGGER FREM TALL: Olympiatoppen-lege, og tidligere landslagslege, Ola Rønsen la fram blodverdiene til norske langrennsløpere onsdag. (Foto: NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge skipresident Erik Røste og lege Ola Rønsen var det ingen unaturlig høye verdier.
Fakta om blodverdier:

Flere medisinske eksperter har hevdet at blodverdiene i mange tilfeller innen langrennssporten i mange år var ekstremt høye, og at dette ikke kunne oppnås uten manipulasjon av blodet.

Et økt hemoglobinnivå gjør at kroppen kan transportere oksygen bedre. Dermed forsterkes også yteevnen hos utøverne.

Rundt årtusenskiftet falt gjennomsnittsverdiene hos langrennsløperne markant. Omtrent på samme tid kom en ny testmetode som kunne avsløre bruk av stoffet EPO.

For høye blodverdier gir startnekt for løperne. Grensen er satt til 17 for menn og 16 for kvinner.

Pressekonferansen er nå over. Under kan du lese det viktigste som ble sagt fra seansen.

* Skipresident Erik Røste starter med å kategorisk avvise at det foreligger noe som helst dokumentasjon på bloddoping hos norske langrennsløpere.

* – Det er ingenting av det som har fremkommet verken nå eller tidligere som viser unormale eller kunstige hemoglobinnivåer på norske løpere. Det er ikke en gang saklig grunn til mistanke mot norske langrennsløpere, slik SVT har hevdet i sin dokumentar, sier Røste.

* – Dette er ingen granskning. Det er ingenting som har kommet frem som tilsier det. Dette er en del av Norges Skiforbunds åpenhet. Årsaken til at vi nå går ut med disse verdiene er på grunn av beskyldningene mot navngitte norske utøvere. Beskyldninger som mangler rot i virkeligheten. Vi har ingenting å skjule, sier han videre.

* Røste tar nå for seg beskyldningene fra den svenske dopingeksperten Bengt Saltin, og mener de mangler dokumentasjon. Han viser også til at andre dopingeksperter har avvist funnene til Saltin.

* Røste tar et oppgjør med pressen, og kaller hele saken «en storm i et vannglass».

* Tidligere landslagslege Ola Rønsen tar nå ordet. Han har vært sentral i arbeidet med å kartelegge blodverdiene til løperne fra 90-tallet.

* Rønsen forklarer hemoglobinverdier, og hvordan disse verdiene kan endre seg gjennom trening, feks i høyden. Ganske tekniske saker her nå. Kort fortalt; et økt hemoglobinnivå gjør at kroppen kan transportere oksygen bedre. Dermed forsterkes også yteevnen hos utøverne.

* Nå skal tallene legges frem. Tall som stammer fra perioden 1989 - 2002.

* Rønsen sier at de i denne perioden ikke har funnet noen unormale stigninger i hemoglobinverdier på norske herreløpere, men at de mangler nok tall fra perioden 1992-1994 for å kunne si noe med sikkerhet om gjennomsnittsverdien i denne perioden. Årsaken til det siste er at sykehuset som sitter på blodprøvene har nektet å utlevere alt materialet.

* Så er det tallene på de kvinnelige løperne. Heller ikke her er det funnet noe unormalt, påpeker Rønsen.

* Rønsen tar for seg blodverdiene til fire navngitte utøvere i perioden 1996-1998; Bjørn Dæhlie, Erling Jevne, Kristen Skjeldal og Marit Mikkelsplass. De viser ikke noe unormalt.

* – Oppsummert har hemoglobinnivåene på norske utøvere vært stabile, og på et gjennomsnittsnivå som er helt vanlig. Vi har hatt noen løpere som har ligget høyt, men sånn er det, uten at det har med manipulasjon å gjøre, konkluderer Rønsen.

* Så var det lege ved blodbanken, Richard Olaussen, sin tur. Han bruker tid på å forklare blodverdier hos vanlige mennesker satt opp mot langrennsløpernes resultater.

* – Når man sier at det er helt umulig å oppnå verdier på 17 (blodverdier over dette gir startnekt for mannlige løperne red.anm) uten å manipulere, er det helt feil i forhold til mine undersøkelser, sier Olaussen.

Mistenkelige verdier

SVTs dokumentar «Blodracet» satte i gang diskusjonen om blodverdiene til svenske og norske langrennsløperes på 1990-tallet, og om disse var mistenkelige høye.

Bakgrunn: Norske skihelter navngitt i dopingdokumentar

I etterkant av dokumentaren ga det norske skiforbundet tidligere landslagslege Ola Rønsen i oppgave å samle inn blodtestresultater fra 1990-tallet.

Hensikten er å kartlegge hva slags blodverdier løperne hadde.

Reaksjoner : Skinstad: – Alt skal legges frem

Ikke første gang

Det er forøvrig ikke første gang Dæhlie må rykke ut å forsvare sine prestasjoner, etter beskyldninger om at dopingbruken herjet i internasjonal langrenn under hans storhetstid.

Før jul valgte NRK å sende en omstridt finsk dokumentar, «When Heroes Lie».

Mannen bak filmen, Arto Halonen, hevdet at en kilde dypt inne i det norske langrennsmiljøet skal ha fortalt at det var vel så mye doping i det norske langrennsmiljøet som i det finske på 90-tallet.

- Sjokkerende påstander og hinsides det livet vi levde, var Dæhlie sitt tilsvar den gang.

Til tross for massiv kritikk valgte NRK likvel å sende dokumentaren.

Først flere måneder senere rykket kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas ut, og beklaget NRKs journalistikk rundt den finske filmen.

Les også: Dæhlie forbannet på svensk dopingutspill

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus