Ketil Solvik-Olsen om økte lånerenter i DNB:

– Nå må dere kutte utbyttet til aksjonærene, DNB!

Krever spleiselag: Også bankens eiere må være med å ta regningen for styrket soliditet, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp). Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix.
Krever spleiselag: Også bankens eiere må være med å ta regningen for styrket soliditet, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp). Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix.

– Opprettholder DNB utbyttet til aksjonærene og lar kundene ta hele kostnaden ved å øke rentene, blir jeg veldig kritisk, sier lederen i Stortingets finanskomité.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag ble det kjent at DNB skrur opp renta på boliglån. Begrunnelsen er at myndighetene er i ferd med å innføre krav om større egenkapital i bankene for å minske risikoen for bankkollaps.

– Men er det rimelig at eierne av en bank som i fjor gikk med 13,7 millarder i overskudd, sender regningen for at deres selskap blir mer solid, til boliglånerne?

– Det er naturlig at både eierne og lånekundene må ta kostnadene sammen. Det interessante er hva slags utbyttepolitikk DNB nå legger seg på, sier lederen av Stortingets finanskomité, Ketil Solvik-Olsen (Frp) til ABC Nyheter og legger til:

– Opprettholder de utbyttenivået slik at eierne ikke skal ta noe av kostnadene, blir det veldig urimelig. Da blir jeg veldig kritisk. Da bruker de myndighetene som unnskyldning for å øke sin egen lønnsomhet.

Les hva som skjer: DNB setter opp lånerenta

Frykter misbruk

Jon M. Hippe, som til daglig leder forskningsstiftelsen Fafo, ledet det regjeringsoppnevnte Finanskriseutvalget. Blant utvalgets råd var nettopp det regjeringen gjør nå, å pålegge bankene større egenkapital.

– Min kommentar til DNBs varsel om høyere rente er at styrket soliditet, beskatning og andre tiltak vi foreslo, også vil kunne slå ut i priser til kundene. At kundene merker dette, må vi akseptere. Til en viss grad er det ønsket også, sier Hippe til ABC Nyheter.

– Men et annet spørsmål er nivået, hvor langt finansinstitusjonene kan gå i å øke prisene og øke marginene samtidig. Dette spørsmålet må vi få økende interesser for, legger Hippe til.

– Dette har parallell til reduksjon av matmomsen. Hvordan sikre at det slår igjennom til forbrukerne og ikke i økte marginer til eierne? spør han.

– Jeg er bekymret for at bankene skal benytte seg av kravet om økt egenandel som argumentasjon for å skaffe seg vel gode marginer, advarer Hippe.

Les også: - Norske banker tjener penger ved å skru opp prisene

– Eierne tar størst regning

Forbrukerrådet går lenger enn Solvik-Olsen og Hippe og avviser at kravet om økt soliditet skal slå ut i økte boliglånsrenter. DNBs varsel om en økning på 0,3 prosentpoeng betyr 6000 kroner mer i årlige renter for et lån på 2 millioner kroner.

– Etter vårt syn er det eierne som må plukke opp regningen, sa Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, til ABC Nyheter fredag.

Men ifølge Thomas Midteide, konserndirektør for kommunikasjon i DNB, er det ingen grunn til uro.

– Den største regningen tar jo eierne våre. De har de siste årene bygget opp 53 milliarder kroner i egenkapital. De ha skutt inn mer penger i en aksjeemisjon og holdt igjen utbytte, sier han til ABC Nyheter.

Kjøler gjerne ned for staten

En forskjell er det likevel på regningen kundene og eierne tar. Mens renteutgiftene er tapt en gang for alle, får bankene rente på egenkapitalen, som plasseres i sikre innskudd.

– Er det ikke så at alle disse milliardene i egenkapital forrenter seg?

– De pengene får ikke vi låne ut. Så de må plasseres i Norge og utlandet og gir en avkastning. Men den er ikke så høy som om vi hadde fått lov til å låne dem ut, svarer Midteide.

– For 2012 holder vi tilbake over 3 milliarder kroner i utbytte. Til nå har DNB lovet 50 prosent av overskuddet i utbytte. Men dette blir halvert over de neste årene, sier han.

– Men som Finanstilsynet sa i sin rapport tidligere denne uken, vil prisene på boliglån øke. Det er også et ønske fra myndighetene å kjøle ned boligmarkedet. Og dette er en måte å få til dette på, sier Thomas Midteide i DNB.

Les også: Trond Giske advarte mot strengere krav til bankene

- Det er en brutal sannhet

Ute i Europa har stater, og dermed innbyggerne, betalt dyrt for krisene i banksektoren.

– Ser det da ut til at folk flest må betale uansett – enten for å øke bankenes egenkapital, eller ved å rydde opp etter kollaps hvis de ikke har solid nok grunnlag?

– Ja. Det er en brutal sannhet, sier Jon M. Hippe.

– Det hører med til historien at også noen eiere har tapt. Forbrukere og skattebetalere tar en regning. Det er det ingen tvil om. Etter en periode med for høy gjeldsoppbygging og for stor risikotagning, både offentlig og privat, er det en regning som skal betales i Europa.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden