EUs klima-kommissær til ABC Nyheter

– USA dumper kull i EU og presser ut norsk gass

Skviser ut norsk gass: - Skifergass gjør at USA må dumpe prisen på kull i utlandet for å holde gruvene sine i gang, sier EUs klimakommissær Connie Hedegaard. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Skviser ut norsk gass: - Skifergass gjør at USA må dumpe prisen på kull i utlandet for å holde gruvene sine i gang, sier EUs klimakommissær Connie Hedegaard. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Billig amerikansk kull skviser mer miljøvennlig norsk gass ut av det europeiske markedet, mener EUs klimakommissær.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik virker EUs klimakvotesystem:

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skulle etter planen bli vedtatt i København i desember 2009. Det mislyktes, og forhandlerne kom ikke langt på neste toppmøte i Mexico i 2010 heller.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

Elproduksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

Les om kvotesystemet hos Klima- og forurensningsdirektoratet Klif

– Norsk gass er en god bro over til lavutslippssamfunnet. Men amerikanerne dumper prisen på eksport av kull til EU for å holde gruvene sine i gang.

Det sier EUs klimakommissær Connie Hedegaard til ABC Nyheter under et besøk i Oslo torsdag.

Den norske regjeringen vil berge verdens klima- og fattigdomsproblemer ved å pumpe opp mest mulig olje og gass, men støter nå på problemer i EU-markedet:

Gass blir utkonkurrert av stadig mer bruk av kull i EU-landens produksjon av energi. EUs politikere går inn for omlegging til gass, som inneholder mye mindre av det klimaforurensende stoffet karbon.

Men kraftselskapene legger stadig mer om til kullfyring av kraftverk. Og kull er det mest klimaforurensende råstoffet i produksjon av elektrisitet.

– Fortsatt politisk usikkerhet om etterspørselen etter gass i Europa vil påvirke viljen hos produsenter som oss til å investere i ny gassforsyning, advarte direktør for naturgass i Statoil, Rune Bjørnson, i Financial Times søndag.

Skifergass gir råbillig kull

– Norge sier norsk gass er en del av klimaløsningen. Nå faller jo forbruket av gass og blir erstattet av kull i energiproduksjonen i EU. Tror du norsk gass er en del av klimaløsningen, eller en del av problemet?

– Jeg kommer selv fra Danmark hvor man på 80- og 90-tallet skiftet ut oljeoppvarming med gassoppvarming. Det er en del av grunnen til at Danmark har klart å redusere sine utslipp så mye. Så gass er en bro over til lavutslippssamfunnet, svarer Hedegaard og legger til:

– Noe av grunnen til at vi nå ser et økende kullforbruk, er at amerikanerne har dumpet sin pris på kull, fordi de ikke trenger kull selv men fortsatt ønsker å ha sine gruver i gang.

I USA har de store funnene av skifergass gjort at landet bruker mindre kull enn før.

Les også: Merkel og Stoltenberg diskuterte energisamarbeid

Billig å forurense i EU

– Noe av det som må til for å endre det bildet, er en høyere pris på karbonutslipp. Det arbeider vi jo med, legger Hedegaard til.

EUs ordning med kjøp og salg av kvoter for utslipp av karbon, ETS, som Norge har sluttet seg til, skulle egentlig gjøre det svært så dyrt å slippe ut klimagasser.

Men det er så stort overskudd på CO2-kvoter at prisene for å slippe ut karbon til atmosfæren er i bunn, og ordningen er nesten i ferd med å kollapse.

For å bøte på dette, har EU-kommisjonen foreslått å inndra 900 millioner tonn CO2-kvoter i årene fram til 2015.

Men det stritter EUs medlemsland i disse økonomiske krisetider imot.

– Tror du virkelig at dere får til å trekke tilbake 900 millioner tonn CO2-kvoter fra kvotemarkedet, slik Kommisjonen foreslår?

– Det tror jeg vi gjør. Uke for uke kommer det flere medlemsstater som meddeler at de støtter dette. Det er opp til landene selv å vurdere om de vil gå offentlig ut med det. Men jeg får jo meldingene i Brussel og kan se at medlemslandene er i ferd med å komme om bord.

Hun vil ikke svare på spørsmål om hvor mange land som gjenstår.

– Så må vi selvfølgelig ha parlamentet med, sier Hedegaard.

Les også: Klimakvote-ordningen nær kollaps

– Tro ikke at USA er bedre

– Mer gass løser ikke det hele, presiserer Hedegaard og legger til:

– Det kan være en bro fra olje og kull til det nye lavutslippssamfunnet.

Samtidig advarer kommissæren mot å tro at den siste utviklingen gjør USA til en bedre klimaaktør enn EU.

– Jeg vil korrigere forestillingen om at USA gjør like mye for å redusere sine egne klimautslipp, som det vi gjør, sier Hedegaard.

– Europa har redusert sine klimautslipp med 18 prosent siden 1990. USA har satt seg som mål om 3-4 prosents nedgang sammenliknet med 1990, framhold klimakommissæren på en pressekonferanse i Oslo torsdag morgen.

– De har redusert med et par prosent. Nå har de utslipp på 17,3 tonn CO2 per innbygger. Vi ligger på 7,5 tonn, opplyser hun.

Les også: EU og Norge lanserer førstehjelp for klimaet

– Gullalder for kull

– Vi har en slags gullalder for kull, sier Anne-Sophie Corbeau i Det internasjonale energibyrået IEA til The Economist i artikkelen «Europas skitne hemmelighet».

I noen EU-land har mengden kullkraft økt så mye som 50 prosent. Og kull er den mest forurensende av alle kilder til kraft.

Les alt om klimastriden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden