Norsk hysj-granskning fikk dansker til å slette mapper

I 1997 ble Lund-kommisjonens rapport behandlet på Stortinget. Da var Gerd-Liv Valla  justisminister. Her er hun sammen med Berge Furre (th.) og kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund. Foto: NTB scanpix/ Rune Petter Ness
I 1997 ble Lund-kommisjonens rapport behandlet på Stortinget. Da var Gerd-Liv Valla justisminister. Her er hun sammen med Berge Furre (th.) og kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund. Foto: NTB scanpix/ Rune Petter Ness
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avsløringene fra den norske Lund-kommisjonen på midten av 90-tallet, skal ha fått det danske overvåkningspolitiet til å slette sine mapper om eks-statsministre og politiske kjendiser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Lund-kommisjonen

• Lund-kommisjonen ble nedsatt av Stortinget på midten av 90-tallet for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere

• 8. mai 1996 kom kommisjonen med en rapport som konkluderte med at det har foregått ulovlig politisk overvåking i Norge etter 1945.

• Kommisjonen var ledet av daværende høyesterettsdommer Ketil Lund.

• Lund-rapporten er sett som et gjennomgripende oppgjør med ulovlig overvåking og førte til innsynsrett og i noen tilfeller økonomisk erstatning.

Det danske overvåkningspolitiet får kritikk etter avsløring om at de slettet mappen til eks-statsminister Anker Jørgensen på 90-tallet.

Kort tid etter at «Lund-kommisjonen» i mars 1996 la frem sin kritiske rapport om ulovlig registrering av norsk venstreside, startet det danske overvåkningspolitiet å slette mapper som kunne brukes mot dem.

Poul Villaume, som er professor i samtidshistorie på Københavns Universitet, tror ikke det er tilfeldig at Politiets Efterretningstjeneste (PET) akkurat da valgte å makulere mappen til blant annet tidligere statsminister Anker Jørgensen.

- En hypotese, som kan forklare enkeltslettinger, kan være at PET så hva som skjedde i Norge, sier han til avisen Information fredag.

- Kanskje fikk noen i tjenesten en idé om at man, før det ble startet en lignende dansk undersøkelse, burde makulere saker som kunne vise at man også her kan ha gått for langt på det politiske området, tror professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uttalelsen kommer etter publiseringen av en 97 siders granskning av det danske PET.

Les også: Frykter danske Breivik-kopier

Avisen Information har studert gjennomgangen som er foretatt av jussprofessor Linda Nielsen på vegne av det danske justisdepartementet.

PET kan ha ført politikernes kontrollutvalg av de hemmelige tjenestene bak lyset, skriver avisa.

Linda Nielsen svarte fredag morgen ikke på en henvendelse fra ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mapper på statsministre

På 90-tallet ble det slettet flere mapper hos PET, deriblant mappene med informasjon om to statsministre - Anker Jørgensen (Sosialdemokratene) og Poul Hartling (Venstre) - samt to tidligere ledere av Danmarks kommunistiske parti (DKP): Knud Jespersen og Ole Sohn.

Sohn var for øvrig statsråd i dagens danske regjering for Socialistisk folkeparti (SF) inntil ganske nylig.

Les også: – Dansk politiker fikk millioner fra Sovjetunionen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å slette disse mappene skal i tillegg ha vært et brudd med en avtale PET hadde med det danske Riksarkivet fra 1965 om at mapper og informasjon med stor historisk verdi, ikke måtte slettes.

Brøt egen instruks

Daværende PET-sjef Birgitte Stampe skal 4. mars 1996 ha gitt instruks om at historisk viktige saker skulle bevares i overensstemmelse med avtalen fra 1965.

Men likevel slettet tjenesten den 11. juni samme år Anker Jørgensens mappe. Og Ole Sohns mappe ble makulert året etter, den 8. april 1997.

Rapporten fra den norske Lund-kommisjonen første til sterk kritikk av det daværende Politiets overvåkningstjeneste (POT), og førte blant annet til at det ble utbetalt mer enn 11 millioner kroner i erstatninger til personer som hadde blitt ulovlig overvåket etter krigen.

At det norske overvåkningspolitiet hadde gransket et av medlemmene i arkivene etter DDRs Stasi, SVs Berge Furre, mens de selv ble gransket, utløste en skandale da det ble kjent.