21 afghanere får asyl

Illustrasjonsbilde: NTB Scanpix
Illustrasjonsbilde: NTB Scanpix

21 av de 106 afghanerne som har jobbet for de norske styrkene – blant annet som tolker, får asyl i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare om lag halvparten av tolkene som jobbet for norske styrker i Afghanistan, får asyl i Norge. Amnesty stiller seg uforstående til Justisdepartementets avgjørelser.

Av totalt 106 søknader om asyl, er 21 innvilget, opplyste Justisdepartementet onsdag. Alle disse gjelder tolker. Det betyr at om lag halvparten av tolkene som har søkt om beskyttelse i Norge, har fått avslag.

Halvparten av de i alt 106 asylsøknadene, om lag 50, kom fra afghanere som har vært tolk for de norske styrkene.

De øvrige søknadene var fra andre grupper, som renholdere, snekkere, andre grupper bygningsarbeidere og vedlikeholdsarbeidere, sier statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) i Justisdepartementet til NTB. Ingen i denne gruppen er blant de 21 som har fått innvilget asyl.

Uforstående

– Vi er skuffet og overrasket over, og stiller oss uforstående til, at norske myndigheter ikke bare skiller mellom tolkene og annet afghansk personale som har jobbet for Norge, men også mellom tolkene, sier generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International til NTB.

Les også: – Vil halshugge Afghanistan-tolker

Han minner om at alle afghanere som har jobbet for utenlandske styrker, er blitt omtalt som kollaboratører.

– Vi forventer at avgjørelsen blir anket, og ser fram til å få vite mer om begrunnelsen for avslagene, sier Egenæs.

– Eksponert på annen måte

Statssekretær Lønseth sier tolkene har vært eksponert på en annen måte enn grupper som for eksempel har jobbet med bygningsarbeid.

– Alle er vurdert individuelt, det vil si hvilken jobb de har gjort og hvilken fare de kan være utsatt for, sier Lønseth.

Les også: Hundre forsvarsansatte afghanere har søkt asyl

Han sier at både søkernes beskyttelsesbehov og sikkerhetsrisikoen ved å ta dem til Norge, er vurdert. Sikkerhetsvurderingene er gjort i samarbeid med Forsvaret.

Lønseth vil ikke opplyse hvor mange søkere som ikke fått innvilget asyl på grunn av rene sikkerhetsvurderinger.

Afghanerne var engasjert av den norske ISAF-styrken.

Beskyttelse og sikkerhet

– Vi har måttet vurdere både beskyttelsesbehov og sikkerhet. Vi er meget opptatt av at de som kommer hit, ikke skal utgjøre en sikkerhetsrisiko i Norge. Dette krever et grundig arbeid. Vi må kjenne identiteten til dem som kommer, sier Lønseth.

De som får innvilget asyl, vil få komme til Norge på kvoten for overføringsflyktninger. De blir bosatt i en kommune sammen med sine nærmeste familiemedlemmer etter at ID-kontroll er gjennomført, ifølge departementet.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International sier til NTB at de som er innvilget asyl, ideelt sett burde ha fått komme hit utenom kvoten for overføringsflyktninger.

– Men jeg reagerer mindre på at de kommer som overføringsflyktninger enn på at ikke alle er innvilget asyl, sier han.

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Les også: Afghanske tolker fikk norsk våpenopplæring

Karzai ser lyst på Afghanistans framtid

Personvernpolicy