Myanmars president til Norge mandag, men:Norske bedrifter løper stor risiko i Myanmar

Myanmar - eller Burma - åpner for norske bedrifter, slik denne mannen gjør i landsbyen Kyar Chaung. I morgen kommer presidenten i det gjennomkorrupte landet som raskt demokratiseres, til Norge.  REUTERS/Minzayar/NTB scanpix.
Myanmar - eller Burma - åpner for norske bedrifter, slik denne mannen gjør i landsbyen Kyar Chaung. I morgen kommer presidenten i det gjennomkorrupte landet som raskt demokratiseres, til Norge. REUTERS/Minzayar/NTB scanpix.

Myanmar er et forlokkende land for norske bedrifter, men den økonomiske og politiske risikoen ved å etablere seg i landet er fortsatt skyhøy i et av verdens mest korrupte land.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske selskap er på evig jakt etter nye markeder, og i Asia gjenstår nå bare Myanmar om en ser bort fra det lukkede Nord-Korea.

Men dilemmaene er store foran president Thein Seins besøk til Norge mandag.

Jotun var raskt på pletten da sanksjonene mot regimet i Yangon ble opphevet og kunne i desember, med utenriksminister Espen Barth Eide som trekkplaster, åpne sitt første utsalg i landet.

I løpet av halvannet år skal ytterligere ti utsalg åpnes, og malingsfabrikanten planlegger også å investere over 100 millioner kroner i en ny fabrikk i landet som er best kjent under navnet Burma.

Mobillisenser

Telenor venter i spenning på at myndighetene i Myanmar skal dele ut to nye mobillisenser i juni, vel vitende om at de står overfor et jomfruelig marked med over 50 millioner potensielle kunder.

En viss frykt hersker rett nok i forbindelse med en ny telekommunikasjonslov som er på trappene, fordi den kan gjøre mobiloperatørene til redskap for overvåking av regimekritikere.

Dette hadde trolig også juristene og frekvensekspertene fra Post- og teletilsynet i bakhodet da de ved to anledninger var i Myanmar nylig, for å «dele sin kompetanse» med myndighetene der.

Les også: Hun støttet opphevelsen av sanksjoner mot Burma

Olje og gass

Statoil legger heller ikke skjul på sin interesse for Myanmar og har hatt flere delegasjoner i landet. Myndighetene skal i løpet av våren legge ut minst 35 leteblokker på anbud, alle offshore.

Les også: Statoil interessert i Myanmar-satsing

Statoil har blant annet vært i kontakt med en av Burmas rikeste menn, privatflygeren til landets mangeårige juntaleder Ne Win, som med god støtte fra USA har slått seg opp innen olje- og gassvirksomhet.

Michael Moe Myint eier i dag lete- og produksjonsselskapet MRPL E&P og driver gassutvinning på land og leteboring i Bengalbukta.

– Avventende

Norske Eltek, som leverer strømløsninger til telekomsektoren, planlegger også å etablere seg i Myanmar i løpet av året, og flere andre norske selskaper håper å følge etter.

– Det er fortsatt veldig tidlig i reformprosessen, og mange er nok foreløpig litt avventende. Men jeg har inntrykk av at mange følger interessert med og vil være interessert i de mulighetene som åpner seg, sier avdelingsdirektør Tore Myhre i NHOs internasjonale avdeling.

– Det vil være mange utfordringer med å få et forutsigbart rammeverk på plass. Det å få større grad av sikkerhet for investeringene vil være viktig, mener han.

Myanmar regnes som et av verdens mest korrupte land, og Myhre tror at dette bidrar til at enkelte bedrifter kvier seg for å gå inn i landet.

– Dette vil være en av de store utfordringene, og det kan bli en begrensning for næringslivet dersom vi ikke ser forbedringer, sier han.

Gjennomkorrupt

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency Norge er usikker på om det i dag lar seg gjøre å investere millioner av kroner i Myanmar uten å bli involvert i korrupsjon.

– Det vet vi veldig lite om, sier hun.

Slettemark viser til land som Russland og Vietnam, der korrupsjonsomfanget økte da de i sin tid åpnet opp for investeringer utenfra.

Hun kommer derfor med en generell advarsel til norske selskaper som nå vurderer å investere og etablere seg i Myanmar.

– De må vise stor aktsomhet, gjøre et veldig godt forarbeid og undersøke lokale partnere nøye, sier hun.

Les også: Buddhister utslettet en hel landsby

Tette bindinger

Fungerende daglig leder i Den norske Burmakomité, Audun Agre, maner også til varsomhet og understreker viktigheten av sunne investeringer.

– Det er tette bindinger mellom militære ledere og næringslivet. Mange prosjekter har ført til tvangsflytting av befolkningen og økt korrupsjon, sier han.

Burmakomiteen gleder seg over utviklingen, men er usikre på hvor dypt reformviljen stikker.

– Utviklingen i Burma er skjør. Jeg tror presidenten og personene rundt ham er genuine i sitt ønske om reformer, men svaret på det får vi først etter valget i 2015, sier Agre.

Den asiatiske menneskerettighetskommisjonen (AHRC) er også skeptiske og slår i sin siste rapport om Myanmar fast at innbyggerne så langt har sett lite til reformene.

Lokale myndigheter fortsetter som før, og det samme gjør de rutinemessige bruddene på menneskerettighetene, konkluderer AHRC. (©NTB)