Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi hormonforstyrrende effekter.
Hormoner styrer en lang rekke funksjoner hos mennesker, dyr og planter og er særlig viktig for utvikling og vekst. Fostre og barn/avkom er derfor ofte mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer.
Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner.
I den ferske WHO-rapporten «State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals – 2012» trekker forskerne frem flere typer forstyrrelser som øker og som kan kobles til hormonforstyrrende stoffer:
Parabener: Brukes som konserveringsmidler i kosmetikk og hudpleieprodukter.
Ethylhexyl Methoxycinnamate: UV-filter. Utbredt i solkrem.
Resorcinol: Fargestoff, brukes mye i hårfarge.
Ftalater: En gruppe kjemikalier som tilsettes PVC-plast for å gjøre den myk.
Bisfenol A: «Byggestein» i plasttypen polykarbonat, en hard og gjennomsiktig plasttype. Har tidligere vært brukt i bl.a. tåteflasker, men det er nå forbudt.
Kilder: Miljøstatus Norge og Grønn hverdag
ABC Nyheter skrev tirsdag om en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som konkluderer med at hormonforstyrrende stoffer har bidratt til en økning i forekomsten av flere folkesykdommer.
Nesten 800 stoffer er eller mistenkes for å være hormonforstyrrende, ifølge rapporten. Det vil si at de kan etterligne, øke eller hemme virkningen av hormoner i kroppen. Dette kan blant annet skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr.
Ifølge rapporten kan stoffene også ha bidratt til økningen i forekomsten av noen kreftformer, fedme og diabetes.
En rekke av disse kjemikaliene finnes i vanlige forbrukerprodukter, som drikkeflasker, plastemballasje, kosmetikk og hudpleieprodukter.
Den omfattende rapporten, som ble utarbeidet av forskere fra ti land, bør være en vekker for norske politikere, mener Forbrukerrådet:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi mener det må være en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer i forbrukerprodukter. Vi ser også at et av tiltakene som trekkes frem i rapporten, er nettopp strengere regelverk, sier rådgiver Elin Vestrum til ABC Nyheter.
Les også: Uenige om jenters bryster
Det er fostre og de minste barna som er aller mest utsatt for skadelige effekter av hormonforstyrrende stoffer.
– Det handler blant annet om at barn produserer lite kjønnshormoner før de kommer i puberteten, derfor skal det lite til for å gjøre en forskjell. Barn har også en annen atferd enn voksne, de putter ting i munnen, oppholder seg mer langs bakken og spiser og drikker mer i forhold til sin egen kroppsvekt, forklarer Vestrum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForbrukerrådet, som står bak app’en «Hormonsjekk» som er lastet ned av 140.000 nordmenn, har lenge etterlyst strengere regulering av slike stoffer og viser til at våre naboland Sverige og Danmark ligger langt foran oss på dette området.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er helt klart at danske og svenske myndigheter har vært tydeligere og har iverksatt flere tiltak enn norske myndigheter. De har for eksempel hatt handlingsplaner for en giftfri hverdag i flere år. Og flere stoffer er strengere regulert i Danmark og Sverige, noe som betyr at norske barn har dårligere beskyttelse enn barna i våre naboland, sier Vestrum.
Hun forteller Bisfenol A er strengere regulert i både Sverige og Danmark. Ftalater og parabener er strengere regulert i Danmark. (Se faktaboks.)
Les også: Knytter forurenset brystmelk til testikkelkreft
- Hvorfor har ikke Norge lagt seg på samme linje som nabolandene når det gjelder Bisfenol A, ftalater og parabener?
- Vi har rettet vår innsats mot å få til tiltak mot hormonforstyrrende stoffer internasjonalt og da primært gjennom EUs-kjemikalieregelverk, REACH, da dette vil kunne gi effektiv reguleringer internasjonalt for slike stoffer som har en vid anvendelse, sier fungerende avdelingsdirektør i miljøavgiftavdelingen i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Christian Dons, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forklarer at de ikke har rukket å lese hele den omfattende WHO-rapporten enda.
Artikkelen fortsetter under annonsen- På generelt grunnlag kan jeg si at de hormonforstyrrende stoffene som tas opp i rapporten, er blant de høyeste prioriterte stoffene fra vår side. Vi prioriterer også dette arbeidet internasjonalt, gjennom EUs Reach-regelverk.
Les også: Ikke bruk denne tannkremen
Dons forklarer at han viser til de stoffene som det er dokumentert at har hormonforstyrrende egenskaper.
Men i WHO-rapporten understreker forskerne at av de nesten 800 stoffene som er eller mistenkes for å være hormonforstyrrende, er bare en liten andel testet for hvilken effekt de har på helsen. De aller fleste av kjemikaliene som brukes kommersielt i dag, har ikke blitt testet i det hele tatt, ifølge rapporten.
– Bør man ikke være føre var?
– Det er alltid et spørsmål om hvor føre var man kan være, hvor tidlig man kan regulere stoffene. Vi jobber for å lage gode kriterier for denne type stoffer og tester for å påvise denne typen effekter. Når disse er på plass vil det blir lettere å kreve denne typen informasjon fra industrien, sier Dons og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ønsker å flytte bevisbyrden over på industrien, de skal vise at stoffene ikke har slike egenskaper.
Les også: – Mye av maten myndighetene anbefaler gjør oss syke
Mye av bekymringen rundt effekten av hormonforstyrrende stoffer er knyttet til det faktum at vi får i oss en stor blanding av slike kjemikalier hver dag. Mange frykter at den såkalte cocktaileffekten kan være svært negativ for helsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Når det gjelder cocktaileffekten jobbes det også internasjonalt, men det er et utrolig komplisert og vanskelig arbeid.
- Vi eksponeres for alle mulige naturlige og ikke naturlige stoffer gjennom mat, kosmetikk og så videre. Det er vanskelig å lage tester som klarer å fange opp det fullt ut, men det opptar både oss og andre europeiske myndigheter. Vi er ikke der at vi kan teste dette i dag, men vi ønsker å komme dit, sier Christian Dons i Klif til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Flammehemmere gir redusert frutkbarhet
Vestrum i Forbrukerrådet er enig i at det er viktig å øke kunnskapen, særlig om cocktaileffekten og langtidseffekten av eksponering for hormonforstyrrende stoffer. Men myndighetene må handle nå, understreker hun.
– Vi vet allerede mer enn nok til å sette inn tiltak, vi kan ikke fortsette å la forbrukere ta risikoen på vegne av bransjen.
– Det trengs strengere regulering, bedre forbrukerinformasjon og mer forskning på sammenhengen mellom helseskade og kjemikalier, sier Elin Vestrum til ABC Nyheter.
Forbrukerrådet lanserte i 2011 app'en «Hormonsjekk» for å hjelpe forbrukere med å unngå farlige stoffer som ofte befinner seg i sminke og hudpleieprodukter.
Forbrukerrådet opplyser til ABC Nyheter at appen er blitt lastet ned om lag 140.000 ganger.
App'en ble laget etter at en rapport fra danske myndigheter advarte gravide mot å kjøpe kosmetikk som inneholder hormonforstyrrende stoffer.
Les mer: - Vi får i oss en cocktail av hormonforstyrrende stoffer
