Ordfører på plass i asylbarnrettsaken

Nathan Eshete i rettsal 250. Tvistesaken som Eshete-familien har reist mot staten ved Utlendingsnemda starter i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Nathan Eshete i rettsal 250. Tvistesaken som Eshete-familien har reist mot staten ved Utlendingsnemda starter i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bergens ordfører Trude Drevland (H) er til stede i Oslo tingrett for å følge saken der sju år gamle Nathan Eshete prøver å få omgjort avslaget på asylsøknaden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Nathan Eshete-saken:
  • Nathan Eshete (7) er født i Norge av etiopiske foreldre.
  • Familien søkte asyl, men fikk i april i fjor endelig avslag på søknaden.
  • Tidligere hadde ikke Norge returavtale med Etiopia, men en slik avtale ble undertegnet i januar i fjor.
  • Nathans foreldre, Asfaw og Zinash Eshete, har gått til sak mot staten ved Utlendingsnemnda for å få omgjort vedtaket.
  • Saken går for Oslo tingrett tirsdag og onsdag. En avgjørelse er ventet om to-tre uker.
  • Høyesterett behandlet to tilsvarende saker i desember. Et flertall, 14 mot 5, mente at Utlendingsnemndas avslag var gyldig.
  • Mindretallet mente hensynet til barnas beste måtte telle mer enn innvandringsregulerende hensyn.
  • Mer enn 600 asylbarn med endelig avslag har bodd i Norge i mer enn tre år.
  • 412 av barna som venter på utsending, er født i Norge og har levd hele livet sitt her. 14 av barna har bodd i landet i mer enn åtte år.

Publikum og presse forlot rettssalen i Oslo tingrett da sju år gamle Nathan Eshete tirsdag forklarte seg for dommeren i saken foreldrene hans har anlagt mot Utlendingsnemda (UNE).

Nathans familie har saksøkt staten ved UNE for å få omgjort avslaget på asylsøknaden fra 13. april i fjor.

Nathans sak er den første av sakene til de såkalte asylbarna som er oppe for retten etter Høyesteretts avgjørelse før jul. Høyesteretts storkammer avviste da anken i en sak som involverte familiene til flere asylbarn.

Les også: Asylpresset øker mot Faremo

Flertallet i Høyesterett ga UNE medhold i sin praksis og konkluderte med at verken FNs barnekonvensjon eller Den europeiske menneskerettighetserklæringen var brutt.

Rammer satt

Høyesteretts avgjørelse setter grenser for hvilke sider ved UNES, eller forvaltningens, avgjørelser domstolen kan kontrollere eller prøve.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den konkrete vurderingen av barnets beste er det forvaltningens, altså UNES, sak å foreta, sier statens prosessfullmektig Kirsten Borge Berger til NTB.

Den generelle forståelsen av barnets beste, og spørsmålet om hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert mot eventuelle motstående hensyn, er del av domstolens kontrolloppgave, poengterer hun.

Domstolen kan også vurdere sakens faktum, lovtolkningen i saken, saksbehandlingen og spørsmålet om det i en konkret sak foreligger usaklig forskjellsbehandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosessfullmektig for Nathans familie, advokat Arild Krl Humlen, vil i sin prosedyre onsdag blant annet søke å påvise at Nathan og hans familie er blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Han har også innvendinger til sakens faktum, saksbehandlingen og lovtolkningen.

Dommeravhør

Nathan fikk ikke forklare seg for åpen rett fordi dommer Eldbjørg Håkonsen Martinsen definerte rammen for sjuåringens forklaring som dommeravhør. Gutten forklarte seg i et lukket rom med videooverføring til rettssalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter avhøret sa advokat Humlen til pressen at Nathan ikke hadde noen problemer med å få fram hva han hadde på hjertet.

Gutten forklarte seg om dagliglivet sitt i Norge, sine venner og interesser, sier Humlen.

Nathans far, Asfaw Eshete, forklarte seg også om guttens forhold til venner og nærmiljøet rundt Ytre Arna asylmottak i Bergen, hvor familien bor. Mottaket er et såkalt desentralisert asylmottak i et ordinært villastrøk. Guttens far forklarte at sønnen verken snakker eller forstår amharisk, som er foreldrenes morsmål i Etiopia. Han fortalte om en godt integrert gutt i nærmiljøet, en gutt som besøkte og fikk besøk av venner, som går på søndagsskole og har vært aktiv både i barnehage og barneskolen.

Ordføreren til stede

Bergens ordfører Trude Drevland (H) var til stede i Oslo tingrett for å følge saken tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Drevland sier til NTB at hun er stolt over å være ordfører i en by der bystyret har fattet et enstemmig vedtak om at gutten og hans familie må få oppholdstillatelse.

Bystyret fattet sitt vedtak etter at Høyesteretts storkammer før jul ga UNE medhold i sin praksis.

– Jeg er stolt over å representere en by som har vist en slikt fantastisk engasjement, sier hun.

Hun sier hun ikke har noen synspunkter på utfallet av saken, men er glad for at nettopp advokat Arild Humlen fører saken for familien.

– Han er meget godt forberedt. Det er en fornøyelse å høre på ham, sier Drevland. Hun legger til at hun synes det er sterkt kritikkverdig at det kan ta årevis før asylsaker blir avgjort.