EU-parlamentet stemte over klimakvoter:

EUs klimatiltak vakler videre

Gratulerer EU-parlamentets miljøpolitikere trass i tvil om hva som skjer med klimautslippene: Connie Hedegaard. Foto: Yves Logghe (AP Photo)
Gratulerer EU-parlamentets miljøpolitikere trass i tvil om hva som skjer med klimautslippene: Connie Hedegaard. Foto: Yves Logghe (AP Photo)

EUs klimakvote-ordning ble ikke skutt ned i EU-parlamentet i dag. Men ordningen som også Norge ser som sitt viktigste klimatiltak, reduserer nå fint lite av klimautslippene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik virker EUs klimakvotesystem:

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skulle etter planen bli vedtatt i København i desember 2009. Det mislyktes, og forhandlerne kom ikke langt på neste toppmøte i Mexico i 2010 heller.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

Elproduksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

Les om kvotesystemet hos Klima- og forurensningsdirektoratet Klif

EUs klimakommissær Connie Hedegaard fikk tirsdag formiddag en foreløpig tilslutning til sitt tiltak for å berge stumpene av EUs klimakvotesystem.

EU-kommisjonens innstilling om å redusere antall kvoter på EUs karbonmarked med 900 millioner tonn, fikk et flertall på 38 mot 25 stemmer i en avstemning i EU-parlamentets miljøkomité.

I dag oversvømmes kvotemarkedet med billige tillatelser til å slippe ut klimagasser i stort monn - mens klimakvotene egentlig skulle få forurensning til å svi. Derfor prøver Kommisjonen å stramme inn ordningen, noe som vekker stor motstand innad i EU.

Les også: Klimakvoter nær kollaps

– Mer komplisert enn som så

– Dette var nyhetene mange ventet på, sier senioranalytiker Hæge Fjellheim i analyseselskapet Thomson Reuters Point Carbon til ABC Nyheter.

– Men dette er jo mer komplisert enn som så. Et negativt utfall i dag ville gitt store konsekvenser for EUs kvotesystem frem til 2020. En positiv stemmegivning i Parlamentets miljøkomité er et første steg. Men fortsatt gjenstår mye usikkerhet og en lang prosess før vi kan få en klarhet om EUs klimakvotesystem, konstaterer hun.

Hva skal til for at de folkevalgtes syn slå gjennom?

– I EU-parlamentet har industrikomitéen stemt imot tidligere. Parlamentet i plenum må ta den endelige beslutningen om hva som skal være parlamentets syn. 15. april er første mulighet, men det kan ta lenger tid, svarer Fjellheim.

Virkningen av avstemningen viste seg på dagens kvotemarked. Der falt prisen for å slippe ut 1 tonn CO2 fra 5,13 euro på morgenkvisten, til 4,09 etter at resultatet var klart.

Det skriver Thomson Reuters Point Carbon i en pressemelding. Opprinnelig var målet en kvotepris på 30 euro tonnet, for å få industri- og energiselskaper til å kutte sine utslipp.

Spenning om medlemslandene

– Men det største spørsmålet er hva medlemslandene mener i ministerrådet, fortsetter Fjellheim.

– Spesielt er Tyskland presset internt og har ikke kommet med klare signaler om sitt standpunkt. Der er miljøministeren for, industriministeren imot forslaget om å trekke inn klimakvoter.

– Vi vet ikke hvem som stemte hva i parlamentets miljøkomité, men det ble et stort flertall for hovedinnholdet i Kommisjonens forslag. Vi vet at den største politisker grupperingen, EPP (de konservative partiene, journ. anm.), har vært splittet, sier Fjellheim.

– Gir ikke incentiv

Hvor nyttig er EUs klimakvotesystem egentlig nå for å få reelle utslippskutt?

– Det er jo et stort overskudd av utslippskvoter på markedet. Det slår ut på prisen. Utslippene har gått ned av seg selv på grunn av finanskrisen. På kvotemarkedet gir ikke de langsiktige prissignalene i dagens situasjon incentiver til å endre hvordan man produserer kraft og varer, mener Hæge Fjellheim.

- Fortsatt viktigst for Norge

Statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet forsikrer at han og regjeringen varmt støtter opp om forslaget om å gripe inn i kvotemarkedet ved å inndra de 900 millioner tonnene i utslippskvoter.

- Anser regjeringen EUs kvotemarked, som Norge har sluttet seg til, fortsatt som Norges viktigste klimatiltak?

- Ja, sier Lund til ABC Nyheter og legger til:

- Det vil si, det viktigste klimatiltaket er å sette en pris på utslipp, enten det er kvoter eller CO2-avgifter.

- Jeg er glad det ble flertall for dagens vedtak i miljøkomitéen. At prisene er noe lave i Europa nå, er som forventa. Man må ha med i betraktningen at Europa gjennomgår den største økonomiske krise i manns minne. Da er det logisk at prisene er lavere, sier Lund og fortsetter optimistisk:

- Når den økonomiske aktiviteten går opp igjen, vil kvoteprisene igjen gå opp.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Kjetil Lund

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden