Avstemning om klimakvoter i EU-parlamentet tirsdag:

– Klimakvoter nær kollaps som middel i klimakampen

EU har pøst ut så mange klimakvoter at markedet er oversvømmet. Auksjonsprisen på CO2-kvoter stuper. Dermed forsvinner motivasjonen for å redusere klimautslippene. Foto: AFP Photo
EU har pøst ut så mange klimakvoter at markedet er oversvømmet. Auksjonsprisen på CO2-kvoter stuper. Dermed forsvinner motivasjonen for å redusere klimautslippene. Foto: AFP Photo

Være eller ikke være for EUs klimakvotesystem? EU-parlamentarikerne stemmer tirsdag over avgjørende tiltak. Norge dytter på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik virker EUs klimakvotesystem:

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skulle etter planen bli vedtatt i København i desember 2009. Det mislyktes, og forhandlerne kom ikke langt på neste toppmøte i Mexico i 2010 heller.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

Elproduksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

Les om kvotesystemet hos Klima- og forurensningsdirektoratet Klif

En avstemning i EU-parlamentet tirsdag blir et forvarsel om EUs klimakvotesystem i det hele tatt kan overleve som et effektivt klimatiltak.

Det er den dramatiske meldingen fra analyseselskapet Thomson Reuters Point Carbon.

Dramatisk, fordi Stoltenberg-regjeringen har erklært Norges deltakelse i EUs klimakvoteordning som ett av Norges aller viktigste klimatiltak.

Det norske miljøverndepartementet støtter forslaget som kommer opp, mens NHOs europeiske organisasjon BusinessEurope går imot.

Strid om oversvømmelse

Her står striden:

EUs klimakvoteordning (ETS) var middelet som skulle presse ned klimautslippene i Europa og deretter danne mønster globalt.

Selskaper med store klimautslipp blir forpliktet til å kjøpe klimakvoter dersom de forurenser mer enn de rause gratiskvotene som er delt ut.

Men nå har EU pøst ut så mange klimakvoter at markedet er oversvømmet av utslippskvoter. Auksjonsprisen på CO2-kvoter stuper. Dermed forsvinner motivasjonen for å redusere klimautslippene.

Prisene har ligget ned mot seks euro (45 kroner) mot det forventede nivået på 30 euro.

Les også: – Intet tryllemiddel, sier EU-kommissær til ABC Nyheter

Uenighet her og der

EU-kommisjonen foreslo derfor 12. november å trekke tilbake kvoter for 900 millioner tonn CO2 i årene 2013-2015. Det forslaget om «backloading», som det heter på engelsk, har utløst innbitt motstand, og skal stemmes over i EU-parlamentets miljøkomité tirsdag.

Fra før har EU-parlamentets industrikomité gått imot.

Næringslivsorganisasjonen BusinessEurope, der Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er medlem, ber om behandling av saken i plenum i parlamentet, og markerer også motstand mot å redusere antalle kvoter for klimaforurensning.

Les brevet fra BusinessEurope her.

Saksordføreren i miljøkomitéen, Matthias Groote, er derimot positiv. Les hans innstilling til miljøkomitéen her.

12. november måtte EUs klimakommissær Connie Hedegaard bite i gresset og la fly som lander utenfra EU og EØS slippe å betale for klimakvoter.

Les også: EU gir seg i klimakamp om flytrafikk

Prioritert av Miljøverndepartementet

Miljødepartementet prioriterer klima på topp i sin EU-strategi for 2013.

Departementet vil jobbe for en strammere kvotemengde slik det ble foreslått av EU-kommisjonen.

Når EU-parlamentet tirsdag skal diskutere forslaget om å trekke inn 900 millioner tonn CO2-kvoter, vil miljøorganisasjoner fra mange land markere sin misnøye med hele EUs kvotesystemer utenfor.

– Kvotesystemet ETS trekker oppmerksomheten vekk fra det som må gjøres, nemlig å redusere avhengigheten av fossil energi, skriver 90 organisasjoner i nettverket Kast EUs kvotesystem på dynga, som står bak.

Les også: Klimaforsker håner politikerne for troen på klimakvoter

– Mange hindre på veien

– Hvis EU-parlamentets miljøkomité stemmer ned forslaget tirsdag, vil tanken på å redusere antall klimakvoter være død. Det ville forårsake at dagens historisk lave karbonpris vil synke med ytterligere én til to euro, advarer senioranalytiker Marcus Ferdinand i Thomson Reuters Point Carbon i en pressemelding mandag.

Det ville gjøre EUs klimakvotesystem irrelavant som et klimatiltak frem mot 2020, sier Ferdinand.

– Hvis det blir flertall, kan en første avstemning i parlamentets plenum 15. april og inndragningen av 900 millioner kvoter kan i så fall bli gjennomført til høsten, sier hans kollega, senioranalytriker Hæge Fjellheim.

– Men prosessen kan bli mye mer langvarig. Det er mange hindre som må forseres underveis. Det trengs en sterk politisk vilje blant medlemslandene for å takle problemet med et overskudd på to milliarder klimakvoter i Europa, sier hun.

Les mer om klima-striden her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden