Nøytrale i en brutal verden

En syk polsk overlevende ved konsentrasjonsleiren Hannover-Ahlem får medisin fra en tysk Røde Kors-arbeider, april 1945. Foto: Wikimedia Commons
En syk polsk overlevende ved konsentrasjonsleiren Hannover-Ahlem får medisin fra en tysk Røde Kors-arbeider, april 1945. Foto: Wikimedia Commons
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den internasjonale Røde Kors-komiteen markerer 150-årsjubileum søndag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) ble grunnlagt for krigens ofre. Organisasjonen har stått ovenfor en tøff oppgave, noen ganger mislykkes med sitt oppdrag, men alltid visst å tilpasse seg skiftende omstendigheter.

Den Sveits-baserte organisasjonen markerer 150-årsjubileum 17. februar, noe som gjør den til verdens eldste eksisterende humanitære organisasjon.

Historikere mener grunnen til at ICRC har vart så lenge er å finne i reglene som ble nedfelt av den sveitsiske kvintetten som dannet organisasjonen i 1863: filantropen Henry Dunant, advokaten Gustave Moynier, legene Louis Appia og Theodore Maunoir og general Guillaume-Henri Dufour.

Sjokkert over skjebnen til de sårede ved slaget for Solferino i 1858 mellom franske og østerikske styrker nord i Italia startet Dunant en kampanje for å få istand internasjonale regler for omsorgen for sårede soldater, særlig fanger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Universell organisasjon

Ifølge Daniel Palmieri, sjefen for Røde Kors-komiteens arkiver ved hovedkvarteret i Genevé, var organisasjonen som ble grunnlagt i 1863 ulik alle andre veldedige organisasjoner fra samme tid.

Henri Dunant. Foto: Wikimedia Commons. Henri Dunant. Foto: Wikimedia Commons.

Palimieri peker på dens «universelle dimensjon», som gikk inn for lik behandling uavhengig av hvilken uniform soldatene bar. Ideen om nøytralitet var ved kjernen av sveitsisk utenrikspolitikk.

Konseptet med upartisk omsorg for sårede høstet internasjonal støtte, og den første Genevékonvensjonen ble undertegnet av 12 land 22. august 1864. Det var verdens første internasjonale humanitære lov, og en grunnsten for en rekke avtaler Røde Kors-komiteen bidro til å avføde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Organisasjonens mål var å hjelpe loven å utvikle seg i takt med konfliktenes endrede karakter, samtidig som man ivaretok organisasjonens selvstendighet. I 1914 ble første verdenskrig et vendepunkt for ICRC, ifølge Palmieri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– To måneder etter at konflikten tok til hadde ICRCs personell vokst fra et dusin til 120, sier han til AFP. Ved utgangen av krigen var 1200 mennesker involvert i omsorgen for krigsfanger, og ICRCs første «delegasjoner» utenfor Sveits ble satt opp.

Gass og flyktninger

Organisasjonen brøt også sin tradisjon med kun å ansette sveitsisk personell, selv om regelen om at den ledende komiteen kun skulle være bemannet av sveitsere gjelder den dag i dag.

– Konflikten tvang ICRC til å forholde seg til nye kampmetoder som gass, og nye former for vold som borgerkriger, revolusjoner og opptøyer, samt nye kategorier ofre som politiske fanger, sivile i okkuperte territorier, gisler, forsvunne og flyktninger, sier Palmieri.

I kjølvannet av første verdenskrig tapte ICRC terreng til Ligaen av Røde Korsforeninger, dannet i 1919 på bud fra amerikanske Røde Kors og raskt tilsluttet av motstykker i Storbritannia, Frankrike, Japan og Italia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et fransk postkort hyller innsatsen til Røde Kors-sykepleiere under første verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons. Et fransk postkort hyller innsatsen til Røde Kors-sykepleiere under første verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons.

– Det var en slags Røde Kors-krig, der David i Genevé til slutt slo den angelsaksiske Goliat, sier Palmieri. Situasjonen ble gjentatt etter andre verdenskrig, da svenske Røde Kors gikk inn for en full internasjonalisering av ICRC, inntil den kalde krigen satte ting i sten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 90 år siden første verdenskrig sluttet

Sviktet

Andre verdenskrig førte også til et enormt sprang fremover i størrelse, midler og metoder, men var også et av de mørkeste kapitler i ICRCs historie da forsøkene på å bevare nøytralitet førte til at organisasjonen ikke ytret seg om nazistenes konsentrasjonsleire.

Det tok flere tiår før organisasjonen endelig hadde fordøyd denne epoken.

Les også: – Sveits visste om Holocaust i 1942

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2002 innrømmet ICRCs direktør for internasjonal lovgivning, Francois Bugion, at andre verdenskrig hadde vært et «smertefullt nederlag» for Røde Kors.

– ICRC forble en fange av sine tradisjonelle metoder og målte ikke – eller ønsket ikke å måle – det fullstendige omfanget av det som skjedde. Organisasjonen visste ikke hvordan man skulle håndtere dette ved å endre prioriteter og ta de skritt og den risiko situasjonen krevde, uttale Bugion den gang.

ICRC hadde vurdert å gå ut og offentlig stille nazistene til ansvar i 1942. De var tilbakeholdne dels fordi man følte det ville ha lite gjennomslagskraft, dels fordi man ville unngå problemer for det nøytrale Sveits.

Diplomatisk immunitet

I de påfølgende tiår besluttet ICRC å gjenskape sitt forhold til vertslandet for bedre å sikre egen uavhengighet, sa Bugion.

Det førte til en avtale i 1991 der Sveits ga organisasjonen samme diplomatiske immunitet som FN-organisasjoner basert i Genevé.

ICRC var nærmest konkurs etter andre verdenskrig, men ansetter i dag over 12.000 mennesker, de fleste ikke-sveitsere, verden rundt og har et budsjett på 1,2 milliarder dollar (6,6 milliarder kroner).

Oversatt og tilrettelagt av Ole Peder Giæver.