Direktøren vil ikke gjøre Stortinget til en festning

OFTE TRUSLER. Bevæpnet politi sperret av området rundt Stortinget onsdag etter at det ble fremsatt trusler om at bygningen skulle sprenges. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OFTE TRUSLER. Bevæpnet politi sperret av området rundt Stortinget onsdag etter at det ble fremsatt trusler om at bygningen skulle sprenges. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingsdirektør Ida Børresen må balansere mellom å sikre stortingsbygningene og samtidig holde parlamentet åpent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Grunnloven slår fast at alle møter i Stortinget skal være åpne for publikum. Det er også et prinsipp at pressen skal ha fri adgang. Opp mot dette skal vi balansere sikkerhetstiltak på et riktig nivå, sier stortingsdirektør Ida Børresen til NTB.

Les også: Politiet: - Han sa han skulle sprenge Stortinget

SMS-varsel

Natt til onsdag ble hun ringt opp av politiet som informerte henne om en uspesifisert trussel mot Stortinget og at det var iverksatt forsterket sikkerhetskontroll. Neste dag måtte hun beklage at representanter og ansatte ikke ble varslet godt nok om trusselsituasjonen.

– Jeg burde ha tenkt at dette kom til å bli veldig synlig. Når det er sagt, tror jeg at jeg uansett ikke ville sendt ut SMS-varsel klokken 1 om natten, men kanskje klokken 7 neste morgen, sier hun til NTB.

Innføring av SMS-varsel ble vedtatt av Stortingets presidentskap torsdag morgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har tatt veldig på alvor at vi ikke var gode nok på å varsle, sier Børresen.

Les også: Ny politiaksjon på Lambertseter

Stor analyse

Stortingsdirektøren mener at trusselhendelsen bidrar til å skjerpe oppmerksomheten om sikkerhetstiltak – men liker dårlig at det kommer ut detaljerte opplysninger om de ulike tiltakene i og rundt stortingsbygningene.

– Enkeltelementer i våre tiltak kan jeg ikke kommentere, for det handler i seg selv om sikkerhet, sier Børresen.

Hun forteller at det ble iverksatt 25 tiltak som følge av en begrenset risiko- og sårbarhetsanalyse etter 22. juli 2011, og at en større analyse er i arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det handler om alt fra informasjon, vurdering av sikkerhet, adgangskontroll og sikkerhetskultur. Jeg er opptatt av hvordan alle som beveger seg inn og ut av Stortinget hver dag forholder seg til sikkerhet. Ut fra dette skal vi bestemme om det blir ytterligere tiltak og i så fall på hvilket nivå, sier stortingsdirektøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Politiet: - Vi leter etter navngitte personer

Leve med sårbarhet

Stortingets hovedverneombud, Frode Kvalvik, sier at han flere ganger har tatt opp behov for ulike strakstiltak, men at det varierer hvor raskt ting skjer.

– Uansett må vi leve med at behovet for sikring må balanseres med prinsippet om åpenhet i et demokratisk samfunn. Behovet for åpenhet innebærer at vi må leve med en viss sårbarhet, sier Kvalvik til NTB.

Den balansegangen er Børresen også opptatt av. Hun sier at hun ikke ser for seg tiltak på linje med det som er bygget opp rundt USAs ambassade i Drammensveien. Å gjøre Stortinget til en festning vil ikke være i tråd med prinsippene om at parlamentet skal være åpent.

– Det handler om å finne en rett balanse. Det er uansett ikke mulig å sikre oss hundre prosent, sier Børresen.

Les også: Evakuerte gråt og måtte hysje på barna

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beroliget

Stortingets visepresident Øyvind Korsberg (Frp) omtalte varslingen under trusselsituasjonen onsdag som en uholdbar svikt. Nå er han fornøyd med at det blir tatt grep i form av et system for å sende ut SMS og epost.

– Vi kommer umiddelbart til å innføre et bedre varslingssystem, sier Korsberg til NTB.

Hovedverneombudet har også etterlyst rutiner for varsling ved hendelser.

– Jeg er blitt beroliget over de grep som nå tas, sier Kvalvik til NTB.