Atomsmell for ny president

Et skamfert portrett av Nord-Koreas leder Kim Jong-un under en demonstrasjon mot den nordkoreanske atomprøvesprengningen nær USAs ambassade i Seoul tirsdag. Foto: Scanpix/Reuters.
Et skamfert portrett av Nord-Koreas leder Kim Jong-un under en demonstrasjon mot den nordkoreanske atomprøvesprengningen nær USAs ambassade i Seoul tirsdag. Foto: Scanpix/Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nord-Korea gjennomførte sin tredje, og hittil kraftigste, atomprøvesprengning knappe to uker før Sør-Koreas nye president blir innsatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Nord-Koreas atomprøvesprengninger:

* Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT) i 2003.

* 9. oktober 2006: Nord-Korea foretok sin første atomprøvesprengning. Anslått styrke var 0,8 kilotonn. Prøvesprengningen ble møtt med internasjonal fordømmelse. FNs sikkerhetsråd svarte med å innfører sanksjoner mot Nord-Korea fem dager senere.

* 25. mai 2009: Nord-Korea prøvesprengte en ny atomladning, med en anslått styrke på rundt 2,4 kilotonn.

* 12. februar 2013: Nord-Korea gjennomførte sin tredje atomprøvesprengning. Bombens sprengkraft anslås til mellom 6 og 7 kilotonn.

– Denne atomprøvesprengningen var varslet godt på forhånd, og jeg antar at Nord-Korea har vært bevisst på å gjennomføre den før den nye presidenten, Park Geun-Hye, tiltrår i Sør-Korea, sier seniorforsker ved institutt for fredsforskning, Prio, Stein Tønnesson til ABC Nyheter.


Atomprøvesprengningen natt til tirsdag kommer før Sør-Korea, som teknisk sett fremdeles er i krig med Nord, innsetter Park Geun-Hye som president 25. februar.

Under sin valgkamp oppfordret Park til å strekke ut en hånd til Nord-Korea, der avtroppende president Lee Myung-Bak har valgt en hard linje. Tilsvarende signaler har tidligere kommet fra Nord-Korea:

– I nyttårstalen Nord-Koreas leder Kim Jong-un holdt åpnet han for å knytte nærmere kontakter med Sør-Korea, sier Tønnesson.

Les også: – Nord-Korea kamuflerer atomteststed

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Håp om dialog?

Stein Tønnesson. Foto: PrioStein Tønnesson. Foto: Prio

Men nattens atomprøvesprengning kompliserer bildet.

Det er den tredje, og hittil kraftigste, atomprøvesprengningen Nord-Korea gjennomfører. Prøvesprengnignen skjer etter en vellykket oppskytning av en langdistanserakett i desember.

Fordømmelsene har haglet fra det internasjonale samfunnet, også fra landets eneste allierte, Kina.

– Noe av spenningen knytter seg nå til reaksjonene fra Sør-Korea. Nord-Korea har ønsket å fullføre markeringen av landet som atomvåpenstat ved å foreta en rakettoppskyting i desember og en atomprøvesprengning nå, kanskje i håp om at ting skal roe seg siden slik at man kan gå videre med en dialogpolitikk med Sør-Korea, sier Tønnesson.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig tror jeg stadig flere stater nå begynner å innse at Nord-Korea har blitt en atomvåpenstat. Vi får en ny runde med protester og resolusjoner nå, og så vil nok dette legge seg.

Les også: Nå er Nord-Korea i detalj på Google

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Høyt spill

Sør-Koreas president Lee Myung-bak (t.h.) og påtroppende president Park Geun-hye møtes om Nord-Korea atomprøvesprengning ved presidentkontoret i Seoul i Sør-Korea tirsdag. Foto: Scanpix/EPA. Sør-Koreas president Lee Myung-bak (t.h.) og påtroppende president Park Geun-hye møtes om Nord-Korea atomprøvesprengning ved presidentkontoret i Seoul i Sør-Korea tirsdag. Foto: Scanpix/EPA.

– Nord-Korea har hele tiden drevet et høyt spill, det ville være en ny utvikling hvis de sluttet med det, sier Tønnesson.

Hele perioden under den nåværende presidenten i Sør-Korea, Lee Myung-Bak, har vært mislykket i samkvemmet mellom de to partene, mener han.

– Park vil nå trolig ønske å trå vannet litt for siden å gjenopprette dialog. Det langssiktige målet til Nord-Korea er en gjenforening som sikrer en konføderasjon der systemet i nord kan leve videre. Sør-Korea ønsker også en nasjonal gjenforening, men en som inkluderer demokratisering i nord.

Nord-Koreas største ønske på mellomlang sikt er en fredsavtale med USA, som kan gjøre slutt på den krigstilstanden som har hersket siden våpenhvileavtalen ble inngått i 1953.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er høyst usannsynlig at det vil skje, USA er ikke beredt til det med en illegitim atomstat. Derfor vil Nord-Korea nok heller satse på en tilnærming til Sør-Korea, men uten å måtte oppgi sine atomvåpen. Det har vært umulig under Lee Myung-Bak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Park er konservativ, men uttalelser tyder på at hun ikke er like beinhard i forholdet til Nord-Korea som den sittende presidente, sier Tønnesson.

Les også: Strammer sanksjonene mot Nord-Korea

– Forsvinner ikke

– Nord-Korea har vist en forbløffende evne til aldri å gå glipp av en sjanse til å gå glipp av en sjanse. De gjorde dette da Obamas regjering strakte ut en hånd i 2009, sier direktør ved Senteret for Koreastudier ved Columbiauniversitetet, Charles Armstrong, til AFP.

Han er mindre optimistisk enn Tønnesson:

– Noe tilsvarende skjer nå. Park Geun-Hye kunne ha stått rede til å gjøre noe svært positivt i forholdet mellom Nord og Sør, men nå kommer det til å bli svært vanskelig for henne, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slik jeg forstår det er stemningen i Washington for å ignorere dette og ikke engang gjøre det nordkoreanske atomprogrammet til et betydelig spørsmål blant utenrikspolitiske bekymringer, sier han til AFP.

Armstrong advarer om farene, og sier: «Nord-Korea kommer ikke til å forsvinne. Jo mer dette spørsmålet ignoreres, dess mer vil Nord-Koreas atomvåpenarsenal og faren for ustabilitet vokse».

Les også: Nord-Koreas leder lover radikale grep i økonomien