– Folsyre kan gi lavere risiko for autisme

VIKTIG FOLSYRE: Helsemyndighetene anbefaler å ta tilskudd av folsyre allerede før man blir gravid fordi det forebygger blant annet ryggmargsbrokk. Nå antyder ny norsk forskning at dette også kan redusere risikoen for at barnet får autisme. Foto: Colourbox.com
VIKTIG FOLSYRE: Helsemyndighetene anbefaler å ta tilskudd av folsyre allerede før man blir gravid fordi det forebygger blant annet ryggmargsbrokk. Nå antyder ny norsk forskning at dette også kan redusere risikoen for at barnet får autisme. Foto: Colourbox.com

Kvinner som tar tilskudd av folsyre før de blir gravide og tidlig i svangerskapet, har 40 prosent lavere risiko for å føde barn med autisme, viser norsk forskning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om folsyre:
  • Folsyre er et B-vitamin som er nødvendig for oppbygging og reparasjon av DNA-molekyler, det vil si genmaterialet som styrer alle kroppens celler.
  • Folat er den naturlig forekommende varianten av folsyre, og finnes i bladgrønnsaker, erter, linser, bønner, egg, gjær og lever.
  • For de fleste gravide er folsyretilskudd nødvendig for å komme opp på anbefalt nivå av folat i blodet.
  • I noen land tilsettes folsyre til mel, slik at hele befolkningen får ekstra tilskudd, men dette gjøres ikke i Norge.
  • Studier fra andre land viser at mange gravide får i seg mindre folat gjennom kosten enn det som er nødvendig for å forebygge nevralrørsdefekter.
  • Bruken av folsyretilskudd i tidlig graviditet økte kraftig fra 2002 til 2008 blant kvinner som deltok i MoBa, fra 43 prosent i 2002 til 85 prosent i 2008.
  • Mange begynte imidlertid senere enn det som er ønskelig; knapt halvparten av kvinner som tok tilskudd av folsyre hadde begynt før svangerskapet startet.
  • I 2011 var det bare 27 prosent som tok folsyre før de ble gravide, mens 68 prosent tok folsyre i svangerskapet, viser tall fra Medisinsk fødselsregister.

Autisme:

Autisme innebærer unormale sosiale ferdigheter, adferdsforstyrrelser og språk- og kommunikasjonsproblemer. Ett av 1000 barn har autisme, og gutter rammes oftere enn jenter.

Autisme innebærer unormale sosiale ferdigheter, adferdsforstyrrelser og språk- og kommunikasjonsproblemer. Ett av 1000 barn har autisme, og gutter rammes oftere enn jenter.

Mer om studien:

ABC-studien (Autismestudien) utføres av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Columbia University i New York og National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) i Bethesda i USA. Studien drives med midler fra NINDS. I tillegg er det bevilget midler til forskningsanalyser fra Norges forskningsråd.

ABC-studien er en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) som drives av Folkehelseinstituttet.

Kilder: Folkehelseinstituttet , NHI.no og Medisinsk fødselsregister

Norske helsemyndigheter anbefaler at kvinner som forsøker å bli gravide, tar tilskudd av folsyre fra én måned før til tre måneder etter svangerskapets begynnelse.

Dette fordi tilskuddet blant annet forebygger ryggmargsbrokk.

Nå viser en omfattende studie fra Folkehelseinstituttet at kvinner som tar folsyre fra fire uker før til åtte uker etter starten av svangerskapet, har 40 prosent lavere risiko for å føde barn med barneautisme (klassisk autisme).

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2011 bare var 27 prosent som hadde brukt folsyre før de ble gravide, mens 68 prosent tok folsyre i svangerskapet.

Våre funn understreker betydningen av å starte med tilskudd av folsyre så tidlig som mulig, helst før graviditeten begynner, sier lege og doktorgradsstipendiat Pål Surén ved Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter.

Han forteller videre at forskerteamet ble overrasket over at studien viser en så stor reduksjon i risikoen for autisme, og at funnet virker så sikkert.

– Det er imidlertid ikke ulogisk at folsyre eventuelt kan ha slike beskyttende effekter. Ettersom det forebygger ryggmargsbrokk, vet vi at folsyre er av essensiell betydning for hjernens tidlige utvikling, sier Surén.

De senere årene har det kommet flere studier som viser at tilskudd av folsyre kan ha flere gunstige effekter enn dem man allerede kjenner til.

Forskning har også indikert at vitaminmangel hos mor under svangerskapet gir økt risiko for autisme og schizofreni. Dette var bakgrunnen for den nye norske studien, som er en del av ABC-studien, ifølge forskeren.

Les også: Tre av fire gravide blir sykemeldt i løpet av svangerskapet

85.000 norske barn

Studien inkluderte drøyt 85.000 deltagere i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) som er født mellom 2002 og 2008. Mødrene hadde gitt detaljerte opplysninger om kosthold og bruk av kostilskudd tidlig i svangerskapet.

– Data om folsyrebruk ble samlet inn mens kvinnene var gravide, noe som gir mer presise data enn hvis man hadde spurt dem lenge etterpå, forklarer Surén og legger til:

– Med slik prospektiv datainnsamling innhenter man informasjon lenge før barnet er født og blitt sykt, og man unngår da at svarene fra mor påvirkes av at hun har fått et alvorlig sykt barn.

Blant de totalt 85.176 barna fant forskerne 270 med ulike autismediagnoser; 114 barneautisme, 56 Aspergers syndrom og 100 atypisk eller uspesifisert autisme.

– Studiematerialet er stort, og ved hjelp av spørreskjema-screening og kobling til Norsk pasientregister tror vi at vi klarer å fange opp de fleste barn med autismediagnoser i MoBa.

Les også: – Færre små babyer etter røykeloven

– Ikke alle gamle nok til å ha fått diagnose

Lege og doktorgradstipendiat Pål Surén ved Folkehelseinstituttet er hovedforfatter av en studie som knytter tilskudd av folsyre til redusert risiko for barneautisme. Foto: Fhi.noLege og doktorgradstipendiat Pål Surén ved Folkehelseinstituttet er hovedforfatter av en studie som knytter tilskudd av folsyre til redusert risiko for barneautisme. Foto: Fhi.no

Forskerne fant ingen sammenheng mellom barneautisme og inntak av andre typer kosttilskudd hos mor i svangerskapet.

Heller ikke bruk av folsyretilskudd midtveis (uke 22) i graviditeten, eller mors inntak av folat gjennom maten, påvirket risikoen.

Studien viser ingen redusert risiko for andre former for autismediagnoser enn barneautisme ved bruk av folsyretilskudd.

En av svakhetene ved studien er ifølge Surén at ikke alle barn i MoBa-undersøkelsen er blitt gamle nok til å få autismediagnoser ennå.

– Som følge av dette har vi relativt få tilfeller av Aspergers syndrom i studiematerialet, i og med at denne diagnosen oftest stilles når barna kommer i skolealder, sier han.

Les også: – Kolin kan beskytte fosteret mot sykdom

– Vet ikke hvorfor folsyre beskytter

Studien som tirsdag ble publisert i The Journal of The American Medical Association, viser altså en sammenheng mellom bruk av folsyretilskudd og redusert risiko for barneautisme.

I en lederartikkel i tidsskriftet skriver lege Robert J. Berry og kolleger ved Centers for Disease Control and Prevention at resultatene er «utfordrende» og at det må videre undersøkelser til for å slå fast om et kosttilskudd faktisk kan forebygge denne formen for autisme.

Surén forklarer at man ikke vet nøyaktig hvilke biologiske mekanismer det er som gir folsyre denne mulige beskyttende effekten.

– Det er på samme måte med folsyre og nevralrørsdefekter (f.eks. ryggmargsbrokk red.anm.) - vi vet at folsyretilskudd reduserer risikoen, men ikke nøyaktig hvordan det skjer, sier han.

Les også: – B-vitaminet folsyre kan gi økt kreftrisiko

– Viktig for oppbygning av gener

Forskeren forklarer videre at det er kjent at folsyre, eller folat, er et B-vitamin som er nødvendig for oppbygging av gener, det vil si DNA-molekyler.

– Oppbygging og reparasjon av DNA kan ikke foregå normalt hvis man ikke har tilstrekkelige nivåer av folsyre/folat i blodet.

En mulig forklaring på den beskyttende effekten kan være at det oppstår feil i DNA-oppbyggingen når man har for lite folsyre, og at tilskudd av folsyre hindrer slik mangel i å oppstå, mener forskeren.

– Det er også kjent at folsyre/folat inngår i de prosessene som regulerer hvilke gener som blir uttrykt og hvilke som blir slått av. Det er mulig at folsyretilskudd kan påvirke denne reguleringen også, men igjen så kjenner vi ikke de eksakte mekanismene ennå, sier doktorgradstipendiat Pål Surén ved Folkehelseinstituttet til ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden