«Apekvinnen» overleveres til Mexico

På grunn av en medfødt sykdom hadde Julia Pastrana sterk behåring og ble redusert til en utstillingsgjenstand store deler av livet sitt. Det var hun også lenge etter sin død, ettersom hun ble balsamert i Russland. Foto: Wikimedia Commons.
På grunn av en medfødt sykdom hadde Julia Pastrana sterk behåring og ble redusert til en utstillingsgjenstand store deler av livet sitt. Det var hun også lenge etter sin død, ettersom hun ble balsamert i Russland. Foto: Wikimedia Commons.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Representanter for mexicanske myndigheter får torsdag overrakt levningene etter Julia Pastrana, også kjent som «Apekvinnen», i Oslo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liket av Julia Pastrana (1834-1860), som har vært oppbevart ved Universitetet i Oslo, skal gravlegges i kvinnens hjemland, Mexico.

Overleveringen skjer ved en seremoni i kapellet på Rikshospitalet. Den mexicanske ambassadøren i København, Martha Barcena Coqui, vil motta kisten. Hun har ansvaret for at levningene blir transportert til Nord-Mexico, hvor Pastrana skal begraves.

Fra norsk side vil viserektor ved Universitetet i Oslo, professor Ragnhild Hennum, og dekan ved Det medisinske fakultet, professor Frode Vartdal, være til stede, skriver NTB.

Les også: Død apekvinne flyttes fra Oslo til Mexico

«Apekvinnen»

Julia Pastrana ble født i Mexico i 1834 og døde i Moskva i 1860. Det spesielle utseende hadde hun på grunn av sykdommen kongenital hypertrikose, en sjelden og arvelig lidelse som fører til at hele kroppen blir dekket av hår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg hadde hun overskudd av tannkjøtt og forvokste kjevebein som førte til et sterkt fremskutt kjeveparti.

Les Apekvinnens historie her

På grunn av sykdommen ble Pastrana en av sin tids mest berømte kvinner. Hun var en slags omvendt Marilyn Monroe, som ble vist fram og presentert som apekvinnen og kom helt opp i freakshowenes førstedivisjon.

Navnet hennes ble synonymt med ordet «stygg». I hendene på skruppeløse sirkusdirektører ble Julia en innbringende pengemaskin.

Giftet seg og fikk barn

Frem til Julia var tyve år levde hun et trygt og godt liv som huspike hos en guvernør i Mexico. Her fikk hun opplæring i både huslige og intellektuelle sysler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senere giftet hun seg med show-mannen Theodore Lent, som trolig giftet seg av økonomiske motiver og ikke på grunn av romantikk, og startet en omreisende karriere på tivoli og teater både i Amerika og Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Julia Pastrana ble en attraksjon som «Verdens styggeste kvinne».

Les også: «Elefantmannen»

Stoppet ut og vist fram

Pastrana ble senere gravid med Theodore Lent og fødte etter hvert et barn. Barnet hadde imidlertid samme arvelige lidelse og døde i løpet av et par dager. Like etterpå døde også Julia. Året var 1860 og Julia ble 26 år gammel.

Etter sin død sørget Theodore Lent for at både Julia og barnet ble stoppet ut og vist fram til forlystelse på flere turneer. Hun hadde hatt et kort, men innholdsrikt liv.

Etter Mr. Lents død gikk de balsamerte mumiene fra den ene eieren til den andre.

Endte opp i Norge

Mange gjorde gode penger på å stille dem ut. I 1921 ble de kjøpt av den norske tivolidirektøren Haakon Lund, og fram til 1973 ble Julia og barnet vist fram på turneer i Skandinavia og USA.

Så, i 1979, blir Julia stjålet. Saken meldes til politiet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utstoppet kvinnelik stjålet. Alder 145 år. Kjennetegn: helskjegg og silkekjole.

Like etterpå finner noen barn armen til Julia ved en søppelfylling i Groruddalen utenfor Oslo, men Julia selv er borte. Hun dukket først opp igjen i 1990. I kraftig ramponert tilstand ble Julia lagret på Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet i Oslo.

Les også: De første Hilton-søstrene

I 1994 anbefalte kollegiet ved Universitetet i Oslo at Julia Pastrana skulle gravlegges.

Levningene ble overført til Institutt for basalfag på Det medisinske fakultet, der det ble tatt forskningsprøver.

I juni i fjor besluttet Nasjonalt utvalg for forskning på menneskelige levninger at Julia Pastrana skal få en verdig begravelse i Mexico.