En vinter i hi

UNGE: Vi tror kanskje at bjørnen sover tungt hele vinteren, men det kan være aktivitet i bjørnehiet. Drektige binner føder i januar. (FOTO: Annelise Jackbo / Samfoto / NTB scanpix)

Når vinteren kommer og maten forsvinner, kan det være like greit å legge seg til å sove inntil problemene har gått over.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Biologisk klokke
Hva er det som får dyra til å forstå at det er på tide å komme seg i dvale eller vintersøvn – og å våkne igjen?


Dale utelukker ikke at temperatur og klima kan påvirke dyras atferd, men sier at det meste nok handler om deres innebygde biologiske klokke.

– Kulda kan komme plutselig, og dyra forbereder seg selv om det er mildt. Og hvis temperaturen var det viktigste, hadde dyra risikert å våkne fra dvale i mildværsperioder midt på vinteren, sier Dale.

Bjørnen, som med sin vintersøvn ikke er like sårbar, går ofte i hi når den første snøen kommer. Når den kommer ut, varierer derimot mer. Både alder og familiesituasjon spiller inn. Først kommer de voksne hannene ut, så kommer ungbjørnene. Deretter kommer binnene med unger på halvannet år (som sover i hi sammen med mora). Hunner føder i hiet i løpet av januar, og ut til slutt kommer binner med årsferske unger.

Fakta om vinterdvale og -søvn

Vinterdvale

* Vinterdvale er også kalt hibernering.

* Alle kroppsfunksjonene går langsomt, og forbrenningen er lav.

* Dyr i dvale reagerer ikke lett på forstyrrelser, men kan våkne av høye lyder og mekanisk vibrasjon.

* Hvis «romtemperaturen» synker under 0 grader, kan noen arter våkne. Andre fryser i hjel eller øker varmeproduksjonen.

Vintersøvn

* Forbrenningen, kroppstemperaturen og hjerterytmen senkes, men ikke like mye som under vinterdvale.

* Dyr i vintersøvn kan godt våkne og ta seg en rusletur i løpet av vinteren, men næringsgrunnlaget er dårlig.

* Dyra tærer på fettreservene de har bygget opp i løpet av sommeren og høsten.

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia)

«Fuglan tar te vett og flyg mot sør», synger Halvdan Sivertsen i «Kjærlighetsvisa». Med hva når høsten gjør at næringsgrunnlaget svikter og man av ulike grunner ikke kan stikke til Syden? Noen dyr spiser seg feite, finner en lun plass og glir inn i dyp søvn.

Lun hule

Omtrent når den første snøen faller, labber bjørnen i hi. Hiet er gjerne ei utgravd maurtue, en jordhaug eller i beskyttelsen bak en rotvelt. Her sover bjørnen sin vintersøvn mens hjertet begynner å slå litt saktere, og kroppstemperaturen synker med tre-fire grader. Slik senkes forbrenningen, og bjørnen kan klare seg uten mat i flere måneder.

Halvparten av bjørnens kosthold består av bær, så det gjelder å ha brukt bærhøsten godt.

– Bjørnen er verdensmester i å omdanne sukker til fett. Slik får den mye å tære på gjennom den lange vinteren, sier bjørneforsker Ole-Gunnar Støen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

Les også: Matvarene som gjør hunden din syk

Kvaliteten på hiet påvirker hvor mye bjørnen går ned i vekt, og noen bjørner kan gå ned så mye som 40 prosent. Forskerne mener det er den dårlige næringstilgangen som gjør at bjørnen går i hi.

– Bjørner som lever i varmere strøk eller blir fôret, kan være ute hele året. Dette kjenner vi blant annet fra Spania og Kroatia, sier Støen.

Vintersøvn og vinterdvale

Nesten hver tiende bjørn skifter hi i løpet av vinteren, for eksempel hvis hiet ikke lever opp til forventningene. Folk og dyr på tur i vinterskogen kan også vekke bjørnen fra vintersøvnen.

Vintersøvn er en tilstand bjørnen deler med grevlingen og ekornet – andre dyr som er store nok til å kunne lagre godt med mat på kroppen før vinteren. Vintersøvn er imidlertid ikke det samme som vinterdvale, en dypere og enda mer energisparende form for søvn.

Piggsvin, flaggermus, bjørkemus og hoggorm er alle norske dyr som går i vinterdvale for å overleve en vinter uten mat. Noen dyr i dvale kan senke kroppstemperaturen ned mot 2 grader, og pulsen kan være så lav som to hjerteslag i minuttet.

– For den som ikke kan legge på seg mye eller fly av gårde som fuglene, blir alternativet å overleve ved å bruke minst mulig energi. Og flaggermusa må passe på at den ikke blir tyngre enn at den fortsatt kan fly, sier professor Svein Dale ved Institutt for naturforvaltning ved UMB.

Les også: Spektakulære opptak av trekkfugler

Også dvaledyrene kan våkne hvis farer truer. Men det tærer på energien og kan i verste fall føre til at de ikke har nok energi til resten av vinteren.

– Disse artene lever på kanten. Og jo mer de senker kroppstemperaturen, desto større er risikoen for å fryse i hjel hvis det plutselig blir kaldere, fortsetter Dale.

Mysterium

Ett av mysteriene med bjørnens vintersøvn er hvordan den kommer seg gjennom den uten å få liggesår, hjerteproblemer, beinskjørhet og andre plager som rammer mennesker etter lang tid til sengs.

Dette er grunnen til at forskere i Norge og Sverige nå er i gang med å kartlegge en rekke fysiologiske parametere hos bjørn som ligger i hi. Målet er å kunne bruke funnene til å hjelpe folk som er sengeliggende.

Og det er ikke fritt for at mennesker også kan fristes av tanken på å krype inn i en hule utpå høsten og bli der helt til vinteren er over.

– Det er nok sant. Men før det er mulig må man i så fall løse gåten om å hvordan man unngår kroppslige plager av å ligge stille så lenge, humrer Dale.

Les også: Iran har sendt ape ut i verdensrommet

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært