Holmås utfordrer Angolas styrtrike presidentdatter

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) ber Angolas presidentdatter «legge fram regnskapsbøkene» for å bevise at hennes rikdom ikke har sammenheng med farens status. Foto: NTB scanpix / EPA.
Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) ber Angolas presidentdatter «legge fram regnskapsbøkene» for å bevise at hennes rikdom ikke har sammenheng med farens status. Foto: NTB scanpix / EPA.

Hvordan kan du ha blitt rik så fort? Det er spørsmålet utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) vil ha svar på fra Afrikas første kvinnelige milliardær.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinnen det gjelder, Isabel dos Santos, er nemlig datteren til Angolas president José Eduardo dos Santos. Ifølge magasinet Forbes er hun nå blitt Afrikas første kvinnelige milliardær.

Angola har tjent seg søkkrikt på olje de siste årene, men står fortsatt på FNs liste over verdens 34 minst utviklede land.

– Det er et viktig tankekors, og i den sammenheng vil jeg utfordre Isabel dos Santos: Hvordan kan du ha blitt rik så fort? Hvor kommer all denne rikdommen fra? sier Holmås.

Les også: Sørafrikansk milliardær vil gi bort halvparten av formuen

Han ber presidentdatteren «legge fram regnskapsbøkene» for å bevise at hennes rikdom ikke har sammenheng med farens status.

Godt styresett

Utviklingsministeren kom med sin bredside under lanseringen av en evalueringsrapport av det norske bistandsprogrammet Olje for utvikling, som blant annet omfatter Angola.

Landet har blitt et mye brukt eksempel på den såkalte oljeforbannelsen – at råvarerikdom bare kommer en privilegert elite til gode og ikke befolkningen for øvrig.

Én av hovedkonklusjonene i evalueringen er at godt styresett bør bli en mer sentral del av Olje for utvikling.

– Olje for utvikling må sette styresett i sentrum av programmet, og man vil derfor måtte inngå strategiske allianser på nasjonalt og internasjonalt nivå, også med ikke-statlige aktører, sier Disch.

Rapporten advarer i den forbindelse mot å yte teknisk hjelp til oljeutvinning og forvaltning til land og regimer som ikke er interessert i å høre på budskap om miljøhensyn og bedre styresett. Da kan man ende opp med å bidra til å gjøre oljerikdom til en forbannelse snarere enn en velsignelse.

Mindre rigid

Evalueringen er foretatt av konsulentselskapet Scanteam på oppdrag fra Norad, som er det norske direktoratet for utviklingssamarbeid.

Norge brukte i fjor 340 millioner bistandskroner på Olje for utvikling. Programmet er bygd opp rundt de tre pilarene ressursforvaltning, finansforvaltning og miljø. I rapporten tas det til orde for å gjøre disse pilarene mindre rigide og utvide programmet.

Holmås var fornøyd med hovedkonklusjonen om at denne formen for bistand er etterspurt, fungerer godt og bør fortsette.

Samtidig ønsker han å legge mer vekt på å hjelpe land som fører en politikk hvor oljerikdom kommer hele befolkningen til gode. Han legger vekt på at land som ønsker teknisk hjelp også må være rede til å ta imot innspill om demokrati og åpenhet.

– Det er viktigere å prioritere land som kan bidra til positiv utvikling for hele folket, sier Holmås.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden