Åpnet gassanlegg under tung bevoktning

Her er det synlige skader på boligkomplekset. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

De høye piggtrådgjerdene steg brått opp av Sahara-sanden, og det vrimlet av tungt bevæpnede soldater og politi da pressen slapp inn i gassanlegget In Aménas.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FAKTA:

* 16. januar gikk en gruppe væpnede islamister til angrep på gassanlegget i In Aménas sørøst i Algerie, der de tok et hundretall gisler.

* Anlegget drives av Statoil, BP og det algeriske oljeselskapet Sonatrach.

* 17. januar innledet algeriske styrker en aksjon for å ta tilbake anlegget. Da aksjonen var fullført 19. januar, var 29 av gisseltakerne drept, mens tre var pågrepet. 37 utenlandske statsborgere fra åtte land og en algerier ble drept under terrorangrepet.

* Angriperne tilhørte en gruppe ledet av den algeriske islamisten Mokhtar Belmokhtar, som hevdet at angrepet var hevn for Frankrikes militæroperasjon i Mali.

* Fire nordmenn er bekreftet døde, og én er fortsatt savnet. Kistene med de fire døde Tore Bech (58), Thomas Snekkevik (35), Hans M. Bjone (55) og Alf Vik (43) ankom onsdag Norge.

Myndighetene tok ingen sjanser da de for første gang inviterte internasjonal presse med til åstedet for gisselaksjonen i Algerie.

En av de første NTB møter inne på boligkvarteret, der mange av de overlevende klarte å gjemme seg mens gisseldramaet pågikk, er Abdelaziz Hafzi.

Inspeksjonsingeniøren kjente godt det norske gisselet Tore Bech, som han jobbet tett sammen med.

– Jeg fikk raskt melding om angrepet og ble svært redd for kollegene mine. Mange av dem som døde, kjente jeg godt, sier han under den skyfri himmelen. Vinterdagen i Sahara er mild som en norsk sommerdag.

– Jeg håper dere føler dere trygge nå, sier han til journalistene og legger til at alle på anlegget håper produksjonen kan starte igjen så fort som mulig.

Les også: Norge får ikke innsyn i Algeries etterforskning

Kritisk

Japanske Tadashi Tsumura, Midtøsten-korrespondent for nyhetsbyrået Kyodo, håper turen vil bekrefte noen flere opplysninger om gisselaksjonen. Japan var det landet som mistet flest innbyggere, og japanske myndigheter er fortsatt veldig kritiske til hvordan algeriske myndigheter håndterte situasjonen, forteller han.

Om lag 120 journalister, fotografer og TV-fotografer fra landene som ble berørt av terrorangrepet, ble torsdag fløyet inn til ørkenbyen i et fly chartret av algeriske myndigheter.

Her, helt øst i Algerie, like ved grensen til Libya, foregikk gisseldramaet der minst fire nordmenn og et 30-talls andre utenlandske statsborgere ble drept etter at væpnede islamister stormet gassanlegget som Statoil er med på å drive. Fortsatt er norske Victor Sneberg (56) fra Sandnes savnet etter gisselaksjonen.

Anleggets administrerende direktør Lotfi Benadoua var blant de første som ble bortført i aksjonen.

Benadoua fortalte om de dramatiske timene torsdag.

– Det første de gjorde var systematisk å skille utlendingene fra de algeriske arbeiderne, forteller han.

Selv slapp han unna fordi gisseltakerne ikke skjønte at han var anleggets øverste sjef.

Les også: Kripos jobber intenst for å finne siste nordmann

Strenge restriksjoner

Medierestriksjonene i Algerie er i utgangspunktet strenge. De aller fleste medier er kontrollert av staten, og utenlandske journalister og fotografer blir passet på.

Etter terrorangrepet ble restriksjonene strammet ytterligere til. Det bidro den første tiden til mye forvirring og stor usikkerhet om hva som egentlig hadde skjedd, og om omfanget av gisseldramaet.

Gassanlegget er det største i sitt slag i Algerie. Driften ved anlegget har vært stengt helt siden terroraksjonen begynte 16. januar, noe som har ført til merkbart inntektstap til den algeriske statskassen.

En av årsakene til at myndighetene i Algerie har invitert til torsdagens pressetur, er dermed trolig å vise for omverdenen at de har kontroll både over gassanlegget og områdene rundt, og å vise utenlandske energiselskaper at det er trygt å drive virksomhet i landet.

Les også: Fagforbund vil ha uavhengig Algerie-gransking

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden