Norsk kosthold:– Vi spiser for mye salt og kjøtt - for lite fisk

Tirsdag publiserte Helsedirektoratet sin årlige rapport om utviklingen i norsk kosthold.

• Det negative er at nordmenn spiser for mye mettet fett, dobbelt så mye salt som anbefalt og mer og mer kjøtt.

• På den positive siden spiser vi mer grønnsaker og frukt, mens sukkerinntaket har gått ned.

For mye fete meieri- og kjøttprodukter

De nye tallene viser at mettet fett bidrar med 16 prosent av kostens energiinnhold, mens det anbefalte nivået er på ti prosent. De største kildene til mettet fett er fete meieri- og kjøttprodukter.

Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, ifølge Helsedirektoratet. I perioden fra 2010 til 2011 økte kjøttforbruket fra 74 til 75 kilo per person.

Forbruket av smør og fløte har også økt de siste årene. Samtidig velger folk i større grad fete ostetyper.

– Forbruket av disse bør ned, sier fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp i en pressemelding.

Samtidig har ikke forbruket av fisk økt, slik helsemyndighetene ønsker.

– Det hadde vært en fordel om forbruket av fisk økte i stedet for forbruket av kjøtt. Det er derimot positivt at innholdet av transfettsyrer i kosten ligger stabilt lavt, sier Klepp.

– Ugunstig at grønnsaker blir dyrere

Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2012» viser også at inntaket av grønnsaker har økt med to kilo per person fra 2010 til 2011.

– Dette er en gledelig utvikling som gir helsegevinst på sikt. Frukt, bær og grønnsaker er viktige i kostholdet fordi de kan bidra med å forebygge en del typer kreft, hjerte- og karsykdommer, sier Klepp.

Men likevel hadde det vært ønskelig med en raskere økning i grønnsaksforbruket, mener direktoratet.

«Derfor er det ugunstig at grønnsaker er en av de varegruppene som har hatt stor prisøkning de siste årene», heter det i rapporten.

Les også: - Halvparten av all mat kastes

Dobbelt så mye salt som anbefalt

Helsemyndighetene har lite opplysninger om nordmenns inntak av salt, men anslår at vi i snitt får i oss ti gram per dag. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt.

Det er sammenheng mellom inntak av salt, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer. Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for redusert folkehelse, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i befolkningen.

Videre regner man med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra ferdigmat.

– Derfor vil en reduksjon i tilsetning av salt i produksjon av matvarer industrielt og i kantiner og andre spisesteder kunne gi betydelige helsegevinster, sier Klepp.

Les også: Vil innføre regler for mengde salt i maten

14 kilo godteri i året

Sukkerforbruket har gått ned i flere år og trenden fortsatte fra 2010 til 2011. Brus og godteri er fortsatt de største sukkerkildene.

Forbruket av godterier har økt betydelig de siste 30 årene og var 14 kilo per innbygger i 2011.

Ifølge rapporten bruker vi nesten en femtedel av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og leskedrikker. Disse utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som frukt, grønnsaker og poteter, brød og kornvarer, meieriprodukter og egg.

Vi bruker tre ganger så mye på sukkervarer og leskedrikker som på fisk.

Les også: – Ja, det hjelper å kutte sukkerforbruket

– Små grep kan utgjøre stor forskjell

På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare svakheter, ifølge direktoratet.

– De nasjonale kostrådene anbefaler at man begrenser inntaket av mettet fett og salt og øker inntaket av fisk, grove kornvarer, frukt og grønnsaker. Dette skal bidra til å forebygge kroniske sykdommer i befolkningen og rådene bygger på omfattende forskning.

– Flertallet i befolkningen vet hva som er sunt å spise, men det er likevel et mål at flere skal gjøre de sunne valgene i hverdagen. Vi er derfor opptatt av å formidle at små grep i kosthold og fysisk aktivitet kan gjøre stor forskjell for helsen, sier Klepp.