- Én enkelt celle kan felle forbrytere
Med en ny teknikk kan forskere lese en persons genetiske fingeravtrykk ut fra én enkelt celle. Metoden skal også kunne brukes til fosterdiagnostikk og til å avsløre kreft svært tidlig.
Det er forskere fra Harvard University i USA som står bak den nye teknikken som skal revolusjonere DNA-analyser.
Mens politiet lenge har vært i stand til å identifisere og felle forbrytere ut fra en DNA-profil basert på en dråpe blod eller ett enkelt hårstrå, kan de i fremtiden klare seg med mye mindre, skriver Videnskab.dk.
Den nye teknikken gjør det mulig å lese en persons genetiske fingeravtrykk ut fra så lite som én enkelt celle. Dermed stilller det mye mindre krav til prøvene politiet skal ha med hjem fra et gjerningssted.
- Hvis du gir meg én enkelt celle fra en person, kan jeg gi deg 93 prosent av den persons genom. Og er det en enkelt mutasjon i genomet, kan jeg finne den med 70 prosents sikkerhet. Det er et kjempefremskritt, sier Harvard-professor Xiaoliang Sunney Xia i en pressemelding på universitetets nettsider.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKreft- og fosterdiagnostikk
Men forskerne ser også andre muligheter med den nye teknikken. For eksempel skal den kunne brukes til å identifisere kreft i langt tidligere stadier enn man kan i dag.
Forskerne ser også for seg at de kan utføre fosterdiagnostikk på en bedre og tryggere måte ved bare å se på en celle.
Les også: Ny metode kan avsløre hvordan forfedrene våre så ut
- Vil være helt risikofritt
Peter K. A. Jensen er spesiallege i klinisk genetikk ved Aarhus Universitetshospital i Danmark, ser stort potensial i den nye teknikken.
- Man har i mange år arbeidet på en ny metode til prenatal diagnostikk, hvor man i stedet for å ta en prøve fra morkaken eller fostervannet, kan nøye seg med å ta en blodprøve fra moren. Det vil være en helt risikofri metode, sier han til Videnskab.dk.
Dette vil være mulig fordi celler fra fosteret går via morkaken over i morens blod i løpet av graviditeten.
- Den nye teknikken fra Harvard kunne tenke seg å bli relevant i sammenheng med fosterceller i morens blod, men først når vi faglig og etisk er klare til å håndtere det faktum at vi står med hele genomet fra en ufødt person, sier Peter K. A. Jensen til nettstedet.