
Mursi erklærer unntakstilstand i Egypt

Egypt er igjen i krisetilstand, kort tid før parlamentsvalget i landet.
Egypts president Mohamed Mursi slår hardt ned på de blodige opptøyene som har herjet Egypt de siste dagene og erklærer unntakstilstand i tre byer.
- Gjennomgående er det folk fra den liberale opposisjonen som tar til gatene. Det er mange av de samme som var med på Tahrirplassen for to år siden, og hevder at revolusjonen har gått av skaftet, sier seniorforsker i NUPI, Sverre Lodgaard, til ABC Nyheter.
I Port Said, Suez og Ismailia vil det i 30 dager framover bli innført portforbud fra klokken 21 til 6, kunngjorde presidenten i en TV-overført tale søndag kveld. Unntakstilstanden gir politiet utvidede fullmakter til å arrestere folk de mener er en trussel mot sikkerheten. Mursi tilhører det islamistiske partiet/organisasjonen Det muslimske brorskap.
- Mange har etterhvert en dyp mistillitt til Det muslimske brorskap og det styret som er valgt. Mursis presidentskap gir en dyp uro både i Egypt og omgivelsene med tanke på hva Brorskapet vil stå for. I tillegg er salafistene sterke, og Mursi må ta hensyn til disse, sier han.
Salafistene støttes av Saudi-Arabia og står for en dypt konservativ tolkning av islam.
Les også: Forsvarsrådet i Egypt fordømmer uro
45 drept
De fire siste dagene er over 45 mennesker drept i voldsomme opptøyer i flere byer i Egypt. Søndag ble minst seks personer ble drept og over 460 skadd i nye sammenstøt i Port Said.
Urolighetene i Egypt de siste dagene er de alvorligste siden president Mohamed Mursi og hans parti Det muslimske brorskap kom til makten i sommer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPresset øker mot presidenten, som i løpet av de neste månedene skal gjennomføre valg og sikre overgangen til demokrati i det urolige landet.
- Det er Brorskapet som driver frem prosessen mot frie valg, under sterk motstand fra avsatte president Hosni Mubaraks gamle dommere, men også fra mange på den liberale siden, sier Lodgaard.
Les også: Flere drept i uro etter dødsdommer i Egypt
Nytt valg
Egypts president Mohamed Mursi. Foto: Scanpix/Reuters.
Det første parlamentsvalget ga klart muslimsk flertall og ble annullert, den første forfatningsdomstolen ble oppløst og den fremste kandidaten til Brorskapet ble forhindret fra å stille i presidentvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsenI fjor høst var det fare for at rettsvesenet på nytt ville oppløse forfatningsforsamlingen som da satt, men Mursi kom dem i forkjøpet.
- Han gjorde det imidlertid på en lite elegant måte, og er i dag ansvarlig for den polariseringen som plager det egyptiske politiske liv, sier Lodgaard.
- Da det første valget ga et muslimsk flertall ble annullert hørte man lite fra de liberale lederne, som har skjønt at de ikke vinner frem ved valg og derfor tidvis krever gatens parlament og driver obstruksjonspolitikk, sier han.
Nå blir det parlamentsvalg i februar, og igjen er det brorskapet som går i bresjen for frie valg.
- De har mest å tjene på dette. Den liberale opposisjonen driver obstruksjonspolitikk, da de ser at de ikke vinner frem gjennom valg, sier Lodgaard.
Splittet folk
Seniorforsker i NUPI Sverre Lodgaard. Foto: NUPI.
Volden og hatet som er kommet til overflaten de siste dagene viser hvor splittet folket er.
Kritikerne mener islamisten Mursi ikke har levd opp til sitt løfte om å representere hele det egyptiske folket, og at han heller ikke har gjennomført de økonomiske tiltaktene landet trenger. To år etter den arabiske våren er deler av egyptisk økonomi satt kraftig tilbake.
- Mursi har gått frem på en måte som har ført til polarisering i egyptisk politikk. Dette sier mange har ført til at det er en gå-sakte-mentalitet i store deler av administrasjonen, som fortsatt er bemannet av mange fra det gamle regimet. Dette gir stadig oppblussing av demonstrasjoner og protester, sier Lodgaard.
- Den viktigste maktpolitiske dimensjonen ligger fremdeles i forholdet mellom Det muslimske brorskapet og det militære, men det virker som det militære har fått sitt. De styrer seg selv og har beholdt sine økonomiske egeninteresser, det virker derfor som de har falt til ro, sier forskeren.