Strid om statens ansvar for finanskapitalens milliardregning:

Island vant Icesave-striden i EFTA-domstolen

Skattebetalerne på Island protesterte heftig i Reykjavik mot å ta regninga for private finansfolks ville Icesave-eventyr. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Skattebetalerne på Island protesterte heftig i Reykjavik mot å ta regninga for private finansfolks ville Icesave-eventyr. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Islandske skattebetalere er ikke forpliktet til å dekke 30 milliarder kroner i tap etter at den private banken Icesave gikk konkurs - slik overvåkingsorganet ESA påsto.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Milliardstriden om Icesave:

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island og en forvaltningskapital på åtte-ni ganger Islands brutto nasjonalprodukt.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget og deretter Islands president og folkeavstemninger i flere runder.

ESA kommer: 26. mai 2010 kom EFTAs overvåkingsorgan ESA fram til at EØS-avtalen forplikter Island til å punge ut.

Sto imot: 2. mai 2011 svarte den islandske regjeringen på ESAs utspill. Island avviste ESAs påstander.

ESA slo tilbake: 10. juni 2011 fattet ESA sin endelige beslutning om at Island må betale Icesave-innskyterne. Dermed var det opp til islendingene å bøye seg eller bli trukket for EFTA-domstolen. Island valgte å stå løpet ut.

28. januar 2013 falt dommen i EFTA-domstolen.

Det besluttet dommerne i EFTA-domstolen i dag, i en sak EFTAs overvåkingsorgan ESA reiste mot Island.

Striden dreide seg om skattebetalerne i et EØS-land plikter å punge ut for tapte innskudd hvis en bank eller et helt bankvesen går konkurs.

Island har ikke brutt EUs innskuddsgaranti-regler ved at staten lot være å betale etter bank-konkurs i Icesave.

EU, Nederland og Storbritannia forlangte at islandske skattebetalere skulle plukke opp regninga etter Icesave-konkursen. De prioriterte kravene beløper seg til 1318 milliarder islandske kroner, tilsvarende 30 milliarder norske.

- Ikke under enhver omstendighet

EFTA-domstolen påpeker at alle EU-/EØS-stater er forpliktet til å sørge for et system som garanterer innskyternes penger ved en bankkonkurs.

Men - i motsetning til det ESA hevdet - dreier denne plikten seg om å sørge for et velfungerende garantisystem og å overvåke at bankene forholder seg til dette.

«Imidlertid, det er ikke forutsatt i denne bestemmelsen at EØS-stater må sikre betaling av samlede innskudd under alle omstendigheter.», heter det i dommen (ABC Nyheters oversettelse).

Domstolen minner også om at vurderingen må bygge på EUs daværende innskuddsgaranti-direktiv, ikke de strengere reglene som ble innført etterpå.

Uansett størrelse?

Island hadde og har et innskuddsgarantisystem, akkurat som det norske, som baserte seg på at bankene innbetaler en liten andel av sin forvaltningskapital til garantifondet. Går én bank konkurs, kan fondet håndtere det.

I Islands tilfelle gikk store deler av hele bankvesenet overende. Skulle en garantiordning dekke slike tilfeller, er det som ABC Nyheter har påpekt: Bankene måtte til enhver tid ha innestående på garantifondet summer som er omtrent like store som innskuddene de sitter på.

I Islands sak var et viktig spørsmål om det er riktig som ESA hevdet, at i det øyeblikket garantifondet ikke kan dekke alle tapene innenfor garantisummen hver enkelt innskyter har, må staten trå til.

EFTA-domstolen påpeker at de nye reglene stiller strengere krav til EØS-statene, enn de som gjaldt da Icesave gikk konkurs.

Men: - Hvorvidt forpliktelsen er begrenset til en bankkrise av en viss størrelse, ville krever ytterligere vurdering. Det spørsmålet kan imidlertid etterlates åpent her siden de reglene ikke gjelder i foreliggende sak, skriver domstolen.

Paradokset omtalte ABC Nyheter i en kommentar i 2010:

Les: Råkjøret mot Island

Grense for statens ansvar

- EØS-statene skal sikre at innskyternes rett til erstatning kan sikres ved sak mot garantifondet. Imidlertid er forpliktelsen for EØS-statene begrenset til å sikre en slik rett til å reise sak mot garantifondet hvis det ikke betaler ut garantibeløpet, heter det i dommen.

Følgelig må det fastslås at Artikkel 7 i direktivet ikke pålegger Staten og dets myndigheter plikt til å sikre kompensasjon hvis en garantiordning er ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser i tilfelle en systemkrise.

Det slår dommen fast.

Les også: ESAs syn på Icesave-striden kjemperisiko for EU-land i krise

Fra terrorist til jus-seierherre

Britenes daværende statsminister Gordon Brown gikk så langt som å sette Island på samme terrorist-liste som Al-Qaida da islendingene i folkeavstemning nektet å ta et kollektivt ansvar for Icesave-konkursen.

Les også: Islands president vil aldri tilgi Gordon Brown

Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) var blant haukene. Den rødgrønne regjeringen gikk en periode inn for å hindre kriselån til Island fra Det internasjonale pengefondet IMF, inntil den islandske staten lovet å ta regninga for tapte Icesave-innskudd.

Les: Finansminister Kristin Halvorsen var blant de tøffeste mot Island.

Les hennes krav for at IMF skulle betale ut krisehjelp her.

- Innskyterne vil få pengene

Trass i dommen, forsikrer det islandske utenriksdepartementet i en pressemelding mandag at innskyterne vil få pengene de har krav på.

Men da fra boet til banken det dreier seg om, eierselskapet Landsbanki. Deres forvaltningskpaital er anslått til 1517 milliarder islandkse kroner, som er 200 milliarder mer enn de prioriterte kravene på 1318 milliarder.

ESAs sak mot Island i denne saken har gjort det veldig vanskelig å gjennomføre regjeringens program for å komme seg over den økonomiske krisen Island ble utsatt for, skriver det islandske utenriksdepartementet - ledet av den ivrige tilhengeren av EU-medlemskap, utenriksminister Össur Skarphedinsson.

Les hele dommen her

Artikkelen blir oppdatert

Les alt om Icesave-striden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden