Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Stadig flere bakterier utvikler resistens mot stadig flere typer antibiotika. Resistens betyr at medisinen ikke lenger tar knekken på bakterien. De senere årene har det blitt mer vanlig med bredspektrede antibiotika - de dreper flere typer bakterier på en gang, men ødelegger også mer av den normale bakteriefloraen i kroppen. Da er det lettere å få bivirkninger som antibiotikadiaré eller sopp i skjeden.
Ifølge Dag Berild er det med bredspektret antibiotika også lettere å drive frem sjeldne bakterier som det er vanskeligere å behandle. Han mener det er en uheldig utvikling at man bruker disse til en større grad nå - og at gammeldags antibiotika som penicillin er best.
Et antibiotikum er et stoff som produseres av mikrober og dreper eller hemmer veksten av andre mikrober.
Penicillin ble tilfeldig oppdaget i 1928.
På 1950-tallet kom antibiotika i bruk i vanlig medisinsk praksis. Det ble en revolusjon for både legene og pasientene.
Ordet antibiotikum ble første gang brukt i 1942 av den amerikanske forskeren Selman A. Waksman.
Antibiotika ble opprinnelig framstilt av «ufarlige» mikroorganismer (vanligvis sopp fra jordbunnen) for å bekjempe de «farlige» mikroorganismene, altså de som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr.
Etter hvert som den kjemiske strukturen til stoffene ble kjent, har man fremstilt en hel rekke antibiotika i laboratoriene, syntetisk antibiotika.
Kilder: Plan for å motvirke antibiotikaresistens , Lommelegen og Dag Berild.
Dag Berild er overlege ved infeksjonsavdelingen på Aker universitetssykehus og har vunnet flere priser for sin forskning på antibiotikabruk.
Helsedirektør i England, professor Sally Davies, fortalte nylig en komité bestående av britiske parlamentsledere at det å undergå en rutinepreget operasjon snart kan være dødelig på grunn av trusselen fra infeksjoner, og mangelen på effektiv antibiotika, ifølge BBC.
– Det er svært alvorlig, og det er veldig alvorlig fordi vi ikke bruker antibiotika effektivt. Det apokalyptiske scenariet er at når jeg trenger en ny hofte om 20 år så vil jeg dø av en rutineinfeksjon fordi vi har gått tom for antibiotika, sa hun.
Det høres kanskje usannsynlig ut, men Davies er langt fra den eneste som forstår problemet.
Hvert år dør omtrent 25.000 mennesker i EU av sykdommer relatert til antibiotikaresistente bakterier. I USA er tallet enda høyere, omtrent 30.000 årlig.
I Norge har det hittil vært relativt få slike dødsfall, men ifølge overlege Dag Berild ved infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus er problemet stadig økende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener det er krise at norske leger og sykehus de siste årene i varierende grad har adoptert amerikansk praksis på området.
– På norske sykehus er det mye dårlig antibiotikabruk. Der har man fått den amerikanske holdningen med «better safe than sorry», og så peiser man på med antibiotika. Man skal bare ta antibiotika der det er strengt nødvendig, sier Berild til ABC Nyheter
Overlegen mener «mange fastleger er utrolig flinke», men påpeker at det også er mye uforstand når det kommer til forskriving av antibiotika.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Et problem er utenlandske legers forskriving av antibiotika. Mange av dem er utdannet i land hvor man er nødt til å forskrive bredspektrede, resistensdrivende antibiotika fordi det er så mye resistens allerede, og de tar med seg den vanen hit.
– Før var de nødt til å gå på kurs og lære om norske resistensforhold og antibiotikabruk, men det har en eller annen byråkrat avskaffet dette for å harmonisere oss med EU. Sånn kan politisk uforstand ødelegge faglig godt arbeide, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Berild har ikke legemiddelindustrien hittil vist særlig interesse i å utvikle nye antibiotikatyper på grunn av lav fortjenestemargin. Siste nye antibiotikum kom i 1987.
– Det er ikke noe synlig problem, så man forstår det ikke. Men det er blitt så alvorlig at det nå blir tatt opp i World Economic Forum i Davos. Jeg har advart mot dette i 20 år, men det hjelper ikke, sier han.
Les også: - Det går som regel over av seg selv
Det finnes i dag ingen oversikt over antall personer på norske sykehus som har dødd som følge av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Ifølge Berild kommer det av at infeksjonstypen er svært vanskelig å registrere.
– Det er ingen som har oversikt over det per i dag. Vi må kode pasientene på sykehus etter hvilken sykdom de har. Men nå har vi endelig fått egne kodenøkler for resistente bakterier, så det kan nok bli mulig å spore det etter hvert, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenBerild advarer kraftig mot fremtiden for norske pasienter dersom det nå ikke tas store grep i antibiotikasaken. Mer og mer resistens mot antibiotika sees ved norske sykehus for hver måned som går, ifølge overlegen.
– Det er en miljøkatastrofe på linje med klimakrisen, og dette kommer til å bli et enormt folkehelseproblem, fordi man endrer genmaterialet til bakteriene. Det er helt naturlig at det skjer, men problemet er at bakteriene muterer så fort. Det som kan skje hvis ikke folk og politikerne tar seg sammen, er at folk i Norge kommer til å begynne å dø av ting som lungebetennelse og blodforgiftning, sier han.
Les også: - En trussel mot moderne medisin
En av infeksjonstypene som det allerede nå er kritisk for er gonoré, som blant annet kan smitte fra mor til barn ved fødsel og føre til blindhet hvis barnet ikke får behandling. Tidligere var gonoré den vanligste årsaken til medfødt blindhet i den vestlige verden.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge professor Davies er det bare én type antibiotika som fortsatt er effektiv når det kommer til å behandle gonoré, og ifølge helsedirektøren er det slett ikke sikkert at det kommer noen ny.
Les også: Snart er det ingen kur for gonoré
Verdems helseorganisasjon (WHO) har også tidligere advart mot at verden er på vei mot en tid uten antibiotika, om ikke viktige grep tas.
Les også: - Ny krem stopper de farlige bakteriene
Berild mener hovedansvaret for de økende problemene i Norge ligger hos leger og politikere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det må komme strengere lovgivgivning. Noen allmennleger er også helt umulige og skriver ut fem ganger mer antibiotika enn de bør, sier han.
Konkret mener Berild at reseptregisteret, databasen som inneholder statistikk over bruken av legemidler på resept i Norge, burde kobles inn mot hver enkelt doktor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da kunne man sett hvilken doktor det er som skriver ut for mye antibiotika, undervist dem og spurt dem om hvorfor de ikke holder de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk. For det er mange leger som driter i dem, sier han.
«Mirakelkuren» antibiotika, regnes som en av de viktigste medisinske oppdagelsene noen sinne, og har vært livreddende for millioner av mennesker siden det ble oppdaget på 1940-tallet. Nå er det antibiotikaen selv som trenger redning, mener Berild.
– Uten effektiv antibiotika blir du ikke i stand til å utføre ting som avansert kirurgi og cellegift for kreftpasienter. Vi går tilbake til der vi var før siste verdenskrig, og det skyldes utelukkende uvettig bruk av antibiotika, sier overlegen til ABC Nyheter.
