Tverrfaglig utvalg skal vurdere utilregnelighet

Justisminister Grete Faremo (Ap) (t.v.) presenterte fredag utvalget som skal se på straffelovens regler om utilregnelighet. Foran sitter tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn som skal lede utvalget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Justisminister Grete Faremo (Ap) (t.v.) presenterte fredag utvalget som skal se på straffelovens regler om utilregnelighet. Foran sitter tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn som skal lede utvalget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Filosofer, teologer og jurister skal i samarbeid med fagfolk innen psykiatrien vurdere straffelovens regler om utilregnelighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sentrale spørsmålet er om personer med en psykisk diagnose likevel skal måtte stå til ansvar når de begår kriminelle handlinger.

Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn skal lede utvalget som innen 14. september neste år skal gå gjennom straffelovens regler om utilregnelighet og levere en utredning til justisministeren.

Med seg i utvalget har han erfarne jurister, psykiatere og psykologer, men også en filosof og en teolog foruten leder Anne Grethe Klunderud i organisasjonen Mental Helse. Også to medlemmer med kunnskap om praksis og regelverket i Danmark og Sverige er med i utvalget.

Les også: Derfor er ikke Breivik gal

22. juli

Justisminister Grete Faremo (Ap) presenterte utvalget på en pressekonferanse i Oslo fredag.

Grunnen til at departementet mener det er behov for et slikt utvalg, er straffesaken etter terrorangrepet 22. juli, som reiste en omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep. Striden om hvorvidt Anders Behring Breivik var å anse som utilregnelig og dermed ikke kunne straffes, eller tilregnelig, vakte en voldsom debatt om dagens regler.

– Jeg tror det er viktig for folks rettsfølelse at vi tar lærdom av alle sider ved denne straffesaken. Også flere andre eksempler viser at vi trenger en grundig gjennomgang av disse problemstillingene, sier Faremo.

Går fri

Rieber-Mohn sier Norge kan velge mellom flere mulige løsninger i stedet for dagens hvor de fleste utilregnelige lovbrytere går rett tilbake til samfunnet fordi de ikke kan straffes.

– Det er bare overfor dem som har begått meget alvorlige forbrytelser, og der det er fare for gjentakelse av slike forbrytelser, at vi kan benytte oss av domstolens mulighet til å dømme til overføring til tvungent psykisk helsevern, sier den nyvalgte utvalgslederen.

Den erfarne juristen deltok allerede på 1970-tallet i utredninger om hvordan psykisk syke personer skulle behandles i strafferettskjeden. Han sier at det på den tiden var betydelig motstand fra psykiatrien mot å ta imot pasienter som var dømt til behandling.

– Denne holdningen tror jeg kanskje er noe annerledes i dag, sier Rieber-Mohn.

Sterkere domstol

Utvalget skal blant annet ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen.

– Det grunnleggende spørsmålet er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger, sier Faremo.

– Uten å si noe om konklusjonene er ett av mine spørsmål om det er rett å gi selve diagnosen så stor betydning, sier Faremo på spørsmål fra NTB.

Rieber-Mohn trekker fram den danske ordningen hvor en person med diagnosen psykose likevel kan kjennes tilregnelig av domstolen.

– En slik ordning svekker jo psykiatriens makt, sier han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden