Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den grundige redegjørelsen i Stortinget onsdag ble tatt godt imot i alle partier, men det er stadig spørsmål Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) vegrer seg for å gå dypt inn i.
Hvordan arbeider Kripos med algeriske eksperter for å identifisere de 37 drepte gislene? Hvordan håndteres eventuelle bekreftelser om at norske statsborgere er funnet? Dette er temaer som verken statsministeren eller utenriksministeren vil kommentere.
Les også: Stoltenberg roses for regjeringens Algerie-innsats
De finner det heller ikke tjenlig å gi detaljer om hvordan regjeringen, etter egne utsagn, etter hvert fikk svært så god tilgang på informasjon om hva som skjedde i boligområdet og inne på selve gassanlegget.
– Statoil har til nå tatt på seg oppgaven med å informere de ansattes pårørende. Det er den arbeidsdelingen vi har hatt. Hvordan vi gjør det framover, vil avhenge av hva slags nye opplysninger det dreier seg om, sier Eide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStoltenberg opplyste i Stortinget at alle drepte er fraktet til hovedstaden Alger, der identifiseringsarbeidet er påbegynt. Flere norske eksperter er i sving, og selv om antallet døde er nærmere 40, er det ikke usannsynlig at mange kan bli identifisert i løpet av forholdsvis få dager.
Les også: Statoil ville ikke ha væpnede vakter
Utenriksministeren sier at regjeringen etter hvert fikk «tiltakende god» informasjon om det som foregikk, etter en kaotisk start.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan formulerer seg bevisst vagt om hvorvidt norsk etterretningstjeneste hadde tilgang til bilder i sann tid, via satellitter og droner, eller sågar det interne overvåkingssystemet på anlegget, slik noen medieoppslag hevder.
Statsministeren og utenriksministeren går langt i retning av å «forstå» hvorfor regjeringsstyrkene i Algerie gikk så hardt fram som de gjorde. Begge sier fortsatt at de gjerne skulle ha hatt mer informasjon, men aksepterer at styrkene gikk til angrep allerede torsdag, på dag to av terrorangrepet.
Artikkelen fortsetter under annonsenStoltenberg sier det ikke er snakk om å støtte, eller ikke støtte, en aksjon.
– Angrepet ble utløst av at terroristene ville flytte alle gislene fra boligområdet til gassanlegget. Mot slutten begynte de også å henrette gisler. Ethvert land ville ha stått i en vanskelig situasjon, sier Stoltenberg.
Les også: Stoltenberg redegjorde om terrorangrepet i Algerie
Statsministeren sier han har opplevd samarbeidet med algeriske myndigheter som godt. Samtalene vil fortsette. Målet er å lære noe av terrorangrepet, samt drøfte om Norge kan bistå Algerie i kampen mot islamsk fundamentalisme og terrorisme.
– Gjennom krisen har vi hatt utstrakt dialog og samarbeid med berørte land. Jeg har vært i tett kontakt med Algeries statsminister, Frankrikes president og statsministerkolleger fra Storbritannia og Japan. Utenriksminister Eide har hatt daglige samtaler med sin algeriske kollega og har hatt løpende dialog med andre kolleger, sier Stoltenberg.
Han mener Norges tilnærming nå er nokså lik Storbritannias.
Stoltenberg varsler at han om ikke lenge skal møte den britiske statsministeren David Cameron for å drøfte håndteringen av terroranslaget i Algerie. Etter alt å dømme vil denne samtalen finne sted under det økonomiske toppmøtet i Davos senere i uken.
