FN-konvensjonen om biologisk mangfold:

Skal lage norsk handlingsplan for mangfoldet i naturen

Langs Mjøsa bygges motorveien E6 og Dovrebanen ut side om side. Vann, skog, vei og jernbane - hvem blir vinnere og tapere? FOTO: DAG W. GRUNDSETH.
Langs Mjøsa bygges motorveien E6 og Dovrebanen ut side om side. Vann, skog, vei og jernbane - hvem blir vinnere og tapere? FOTO: DAG W. GRUNDSETH.

Tirsdag starter regjeringen arbeidet med å finne ut hvordan Norge innen 2020 skal halvere tap av natur. I FN har Norge forpliktet seg til det - midt i storstilt vei-, jernbane- og kraftutbygging her hjemme.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FN-konvensjonen om biologisk mangfold

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

Etter FNs Kyotoprotokollen for klimakutt er det meningen å få en tilsvarende plan for å bevare naturens mangfold.

Miljøverndepartementet har i dag innkalt de øvrige departementene til et oppstartmøte for å lage Norges første handlingsplan for naturmangfold siden 2001.

Det skjer fordi et FN-toppmøte om biologisk mangfold i Nagoya, Japan, i 2010 fikk til et FNs-systemets få suksesser. De ble enige om 20 konkrete mål som innen 2020 skal minske verdens tap av arter og ulike naturtyper.

Les: - Godt for naturen, en seier for FN-systemet

Tøffe krav til vern

Blant de viktigste tingene Norge og de andre landene har forpliktet seg til, er følgende:

  • Innen 2020 skal tapraten være halvert for alle naturlige habitater, helst bli brakt ned mot null. Forringelse og fragmentering skal være redusert.
  • Innen 2020 er utryddelsen av kjente truede arter forhindret.
  • Innen 2020 skal minst 15 prosent av de forringede økosystemene være restaurert.
  • Innen 2020 skal virkemidler og subsidier som skader det biologiske mangfoldet, være faset ut.

Vei, kraft, natur - taus Solhjell

Men arbeidet for å oppfylle alle forpliktelsene Norge har påtatt seg i FN-konvensjonen om biologisk mangfold, skjer idet regjeringen er i sluttspurten av å behandle sitt forslag til ny transportplan i Norge.

Foran høstens valgkamp vil regjeringen der gå inn for omfattende utbygginger av både motorvei og jernbane - som vil jafse i seg nye store områder av natur.

Vedtakene fra Nagoya-toppmøtet skal også skje idet vindkraftverk, hundrevis av nye småkraftverk og derpå følgende kraftlinjer skal bygges rundt omkring i naturen - godt subisidert av de såkalte grønne sertifikatene.

Nagoya-forpliktelsen mot skadelige subsidier kan komme på kollisjonskurs både med de grønne sertifikatene og Landbruks- og matdepartementets subsidiering av skogsbilveier.

Men miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har i en hel uke ikke besvart ABC Nyheters spørsmål om den kommende handlingsplanen.

- Tar ikke hensyn til naturen

- Innen 2020 skal subsidier som er skadelige for det biologiske mangfoldet, være faset ut. Kan Norge da fortsette med grønne sertifikater som skal oppmuntre til å bygge ut mange småkrafverk, vindkraftverk og mange nye kraftledninger?

- Vi frykter at den omfattende småkraftutbygginga vi ser, vil gå hardt utover naturrikdommen. Vi har foreslått en ny verneplan for å ta vare på noen av de mindre og fortsatt urørte elvene, svarer Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Han hadde helst sett at vannkraft ikke var med i den grønne sertifikatordningen.

- Vi skjønner at man trenger fornybar energi, men det arbeidet som gjøres nå for å sikre naturhensyn, er ikke godt nok. Vi mangler helhetlige planer for hvor vi bør bygge ut, ut fra den samlede belastning på naturen, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

Norge har bare kartlagt 20 prosent av verdifulle naturyper, skriver Sabima i en rapport.

- Man tar én og én søknad uten å ta hensyn til hvor utbygging gjør minst skade, legger Steel til.

Transportplan til besvær

- Hvordan vil regjeringens ambisjoner for nye veier og jernbanelinjer i transportplanen de snart legger fram, slå ut for det biologiske mangfoldet?

- I transportpolitikken er de nødt til å få slutt på Ole Brumm-tankegangen om at vi både skal legge til rette for biltrafikken og jernbanen, sier Lars Haltbrekken.

- Vi er nødt til å prioritere jernbanen framfor bilismen. Da reduserer du utbygginga ganske kraftig. Mange av veiene som planlegges, bidrar til mer spredt bosetting og arbeidsliv. Med jernbane er du nødt til å konsentrere bosetting og arbeidsliv. Da vil vi bruke langt mindre arealer, sier Haltbrekken.

- Det er viktig av hensyn til klima, men også naturrikdommen, legger han til.

Sabimas generalsekretær Christian Steel er også bekymret for omfattende satsing, ikke minst på vei.

- Man ønsker å bygge veier utenom bebygde områder, man vil bevare dyrka mark – så skjærer det inn i jomfruelig natur. Naturen står ofte nederst på prioriteringslista, sier Steel.

Dilemmaene skal altså de berørte departementene diskutere i månedene og årene framover - til de har klar en handlingsplan.

Personvernpolicy