– Gammaglimt traff jorda i det åttende århundret

Gammaglimt er de største eksplosjonene i Universet. Illustrasjon: NASA
Gammaglimt er de største eksplosjonene i Universet. Illustrasjon: NASA
Artikkelen fortsetter under annonsen

En mystisk bølge kosmisk stråling som nådde jorda for over 1200 år siden, kan ha stammet fra to sorte hull som kolliderte, heter det i en fersk studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spor etter den merkelige hendelsen ble avdekket i fjor av den japanske astrofysikeren Fusa Miyake, som oppdaget en kraftig økning i karbon-14 – en isotop som stammer fra høyenergistråling – i ringene til eldgamle sedertrær, melder AFP.

Datering av trærne viser at gammaglimtet traff jorda enten i 774 eller 775.

Men hvordan artet strålingen seg, og hva skyldtes den? Romforskere tok for seg de typiske kandidatene, bare for å måtte se bort fra dem. De fant ingen beviser for at en eksploderende stjerne, en supernova, skjedde i dette tidsrommet.

Les også: Giske vil gjøre Tromsø til romhovedstad

«Rødt krusifiks»

Den angelsaksiske krøniken, en opptegnelse på gammelengelsk, har en dramatisk henvisning til et «rødt krusifiks» på himmelen etter solnedgang. Men det skjedde i 776, for sent til å tilsvare hendelsen treringene markerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Man avviste også et kraftig utbrudd på solen, som kan slynge ut kosmisk stråling i form av solstormer.

I Monthly Notices, tidsskriftet til britiske Royal Astronomical Society, fremmer de Tysklandsbaserte forskerne Valeri Hambaryan og Ralph Neuhaeuser nå en alternativ forklaring.

Les også: Denne forbløffer Mars-forskerne

De to foreslår at to sorte hull kan ha kollidert og siden smeltet sammen, og dermed slynget ut et intenst, men ekstremt kortvarig, glimt av gammastråling.

En kollisjon mellom nøytronstjerner, eller «hvite dverger» (små, kompakte stjerner nær slutten av sin livssyklus) kan også være årsaken, sier Hambaryan og Neuhaeuser ved Jenauniversitetets institutt for astrofysikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammensmeltinger av dette slaget påvises ofte i andre galakser, og skaper ikke synlig lys.

Kan grille jorden

Hendelsen i 774 eller 775 kan bare ha skjedd minst 3000 lysår herfra, ellers ville planeten ha blitt fritert, heter det i avhandlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom teorien stemmer kan det forklare hvorfor det ikke finnes nedtegnelser av noen kraftig lyskilde på himmelen, eller bevis for utryddelse i Jordens biodiversitet i dette tidsrommet. Astronomer bør granske himmelen, fordi synlige rester av hendelsen kan godt eksistere den dag i dag, foreslår forskerne i sin avhandling.

Les også: Nasa har funnet 461 potensielle planeter

- Kunne vært ødeleggende i dag

Og det å beregne risikoen for en fremtidig kollisjon av dette slaget kan være avgjørende.

- Dersom gammaglimtet hadde vært mye nærmere jorden ville det ha forårsaket betydelig skade på biosfæren, forklarer Neuhaeuser.

- Men selv tusenvis av lysår unna vil en tilsvarende hendelse i dag kunne forårsake store ødeleggelser på de sensitive elektroniske systemene vårt samfunn avhenger av.

Utfordringen nå er å fastslå hvor sjeldne slike karbon-14-økninger er, altså hvor ofte slik stråling treffer jorden.

- De siste 3000 årene, maksimumsladeren til trær som lever i dag, ser det bare ut til at en slik hendelse har funnet sted.

Les også: Nasa tok bilde av fantom-stjerne