Ekspertene rydder opp i lavkarbodebatten

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) inviterer helsefagpersonell, akademikere og andre interesserte til kostholdskonferansen «Godt for hjertet?». Der skal de blant annet ta for seg lavkarbodebatten. Foto: Colourbox.com
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) inviterer helsefagpersonell, akademikere og andre interesserte til kostholdskonferansen «Godt for hjertet?». Der skal de blant annet ta for seg lavkarbodebatten. Foto: Colourbox.com

En opphetet kostholdsdebatt har forvirret både helsepersonell og folk flest. Denne uka samles eksperter på ernæring i Oslo for å legge fersk kunnskap på bordet og avlive myter om lavkarbo, uten å ryke i tottene på hverandre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) som inviterer helsefagpersonell, akademikere og andre interesserte til kostholdskonferansen «Godt for hjertet?» torsdag og fredag.

– Det viktigste er å få fram kunnskap om hva slags kosthold som er bra for helsa, og hjertet, på et ordentlig faglig grunnlag, sier generalsekretær Frode Jahren i LHL til NTB.

Til tross for mye oppmerksomhet i mediene rundt kosthold, tror han det er stor forvirring blant folk rundt hva som faktisk er sunt for den enkelte.

– Hver dag møter vi forsider i ulike medier om hvordan man skal komme i form og hva som er best kosthold. Men dette er stort sett lettvinte, kortvarige løsninger kun med vektreduksjon som mål. Det blir ikke bedre av at helsepersonell ofte er like forvirret.

Les også: - For mye proteiner kan være giftig

Skyttergravskrig

Til konferansen kommer nasjonale og internasjonale eksperter, og representanter for ulike syn fra faglige miljøer. Hovedtemaene blir sammenhengen mellom karbohydrater, fett og proteiner i kosten og utviklingen av hjerte- og karsykdommer, samt forklaringsmodeller for utvikling av slike sykdommer. Professor i ernæring Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er blant bidragsyterne. Han har stusset over skråsikkerheten hos deltakere i lavkarbodebatten, som han mener til tider sporet av:

– For noen grupper har det åpenbart vært lurt å kutte ned på karbohydratene. Men bare å si noe sånt, ble til slutt nærmest som å banne i kirken, selv i fagmiljøer, og akkurat det syns jeg var oppsiktsvekkende. Fagmiljøer burde ønske innspill og ny kunnskap velkommen, ikke avfeie dem, sier han.

Jahren slutter seg til dette og mener blant annet at Helsedirektoratet til tider har vært svært bastante i sin fordømmelse av lavkarbodietter, og ikke minst skåret alle slike dietter over en kam.

Les også: Så sunn er maten vi har i kjøleskapet

Åpner for kunnskap

Jahren understreker at målet med konferansen ikke er å oppnå samlet konsensus om hva som er det ideelle kosthold:

– Vi håper å tilføre faglig basert kunnskap som et grunnlag for individuell vurdering av hva som er best for den enkelte. Vi ønsker en dreining mot forebygging av livsstilssykdommer, heller enn ensidig fokus på helbredelse med medisiner. Det vil komme enkeltpersoner og ikke minst samfunnet til gode.

Norsk Legeforening er med på denne tanken og kom i fjor høst med policynotatet «Kosthold – sunne valg må gjøres enklere». Der foreslår foreningen å styrke helsetjenestens ernæringskompetanse, nettopp ved individuelt tilpassede kostholdsråd.

Les også: - Slankekurene har gjort oss fetere

Nye tider

Lege og forfatter Sofie Hexeberg har en doktorgrad på effekter av fett, fiber og kolesterol i maten. Hun skal ikke delta på konferansen, men ønsker initiativet velkommen:

– Legg vekk egg og bacon-diskusjonen og få erfaringer og forskning fram, sier hun.

Hexeberg påpeker at selv om lavkarbo nærmest er blitt litt «ut», har konseptet blitt en del av hverdagen for mange likevel:

– Det er en stor gruppe som ikke ville definert kostholdet sitt som lavkarbodiett, men de har likevel kuttet ned på sukker, fruktjus, brus, pasta, melprodukter og ris.

Birger Svihus tror denne utviklingen bare er begynnelsen:

– Jeg er sikker på at om ti år så vil holdningen til sunn mat ha endret seg ganske kraftig. Det vil bli et mer nyansert syn på karbohydrater og allment akseptert at enkelte kan ha helsefordeler av å redusere sitt totale karbohydratinntak. Dette er kunnskap som trenger seg fram, det vil bli mer viktig, og det er tilstrekkelig mange som har skjønt det. Men endringer tar tid, det er alltid en motstand mot forandringer. At så mange blir hissige i diskusjoner kan bunne ut i dette, og i at det oppfattes som provoserende å få høre at alt du har lært kan være feil.

Personvernpolicy