Meny

Verden i 2013

Det kinesiske overvåkingsskipet Haijian No. 51 (t.v.) og et japansk kystvaktskip nær de omstridte øyene som kalles Senkaku i Japan og Diaoyu i Kina, 14. september 2012. Foto: Scanpix/AP.
Det kinesiske overvåkingsskipet Haijian No. 51 (t.v.) og et japansk kystvaktskip nær de omstridte øyene som kalles Senkaku i Japan og Diaoyu i Kina, 14. september 2012. Foto: Scanpix/AP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har bedt ekspertene se inn i krystallkulen for året som kommer.

Spenninger i Asia, konflikten i Syria, Irans atomprogram ...

Dette blir noen av de viktigste utviklingstrekkene å følge med på i 2013, skal vi tro Nupi-forsker og tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad og PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken.

- Jeg tror fortsatt at det som skjer i Asia kommer til å være viktig, ikke bare for Asia selv, men også for globale forhold. Kina, Japan og Sør-Korea vil få nye ledere, sier Sjaastad.

- De ulike landene har et komplisert forhold til hverandre, og dette vil forbli et viktig uløst problem.

Den nordkoreanske raketten Unha-3, med satellitten Kwangmyongsong-3, tar av fra oppskytningsrampen i provisen Nord-Pyongan. Foto: Scanpix/AFP. Den nordkoreanske raketten Unha-3, med satellitten Kwangmyongsong-3, tar av fra oppskytningsrampen i provisen Nord-Pyongan. Foto: Scanpix/AFP.

Japan og Kina er i disputt om en gruppe ubebodde øyer, kjent som Diaoyu i Kina og Senkaku i Japan.

Les også: Kinesisk bekymring for Japan under ny regjering

Striden fikk en ny omdreining da Japan i september kjøpte noen av øyene fra den private japanske eieren. Kjøpet utløste til dels voldelige anti-japanske opptøyer i Kina. Skip fra Japan, Kina og Taiwan – som også gjør krav på øyene – har møtt hverandre til sjøs, og kampfly har fløyet over området.

- Vi har sett i året som har gått at det er en god del uløste problemer, delvis knyttet til suverenitet over øyer og havområder i Sør- og Østkinahavet, sier Sjaastad.

I tillegg er det strid mellom Sør-Korea og Japan om en liten øygruppe kontrollert av Sør-Korea i Japanhavet.

Også Sørkinahavet er sterkt omstridt i regionen. Kinesiske myndigheter vakte vrede blant landets naboer ved å utstede et pass som viser et kart der hele Sørkinahavet er merket som kinesisk.

USA skifter fokus

USA planlegger å sende sine nyeste krigsskip og andre høyteknologiske våpen til Asia-Stillehavsregionen som ledd i et strategisk skifte til regionen.

Forsvarsdepartementet Pentagon har gått inn for å vektlegge Asia etter et tiår med bakkekriger i Irak og Afghanistan, noe som reflekterer landets bekymring for Kinas økende militære makt og landets selvsikre holdning i territoriale konflikter med sine naboer.

- Situasjonen i Nordøstasia er det all mulig grunn til å følge. Det er forholdet mellom Nord- og Sør-Korea, Sør-Korea og Japan, Kina og Japan, samt forholdet til Filippinene. Alt dette er vanskelige spørsmål, og det blir ikke lettere av at Kina har trappet opp den militære retorikken og driver en opptrapping av sjømilitær kapasitet, sier PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken.

- USA har tatt til orde for at man skal flytte mer av den amerikanske militærmakten til Stillehavet, nettopp for å veie opp for den kinesiske opptrappingen, sier han.

- Selv om man neppe vil se noen åpen millitær konfrontasjon i Stillehavet så ser man en konfliktspiral i spenningen mellom Kina og USA. Det er veldig alvorlig.

Nord- og Sør-Korea

- Det er også uløste spørsmål mellom Nord- og Sør-Korea, hva som vil skje internt i Nord-Korea med den unge lederen, og om man kan få engasjert Nord-Korea i meningsfulle samtaler om deres atomprogram, sier Sjaastad.

Les også: – Nord-Korea kan nå USA med rakett

Nord-Korea gjennomførte atomprøvesprengninger i 2006 og 2009. Kina, USA, Nord-Korea, Russland, Sør-Korea og Japan avholdt de siste formelle samtalene om atomvåpnene i 2007. Nord-Korea trakk seg fra sekspartssamtalene i 2009 etter at FNs Sikkerhetsråd fordømte en rakettoppskytning landet gjennomførte.

Høsten 2012 gjennomførte Nord-Korea nok en rakettoppskytning, kalt en fredelig satellittoppskytning av landet. Oppskytningen ble fordømt av det internasjonale samfunn som en kamuflert test av en langdistanserakett, som forbrøt seg mot FN-resolusjoner mot landet.

Borgerkrigen i Syria

- Problemene i Midt-Østen og Gulfområdet vil fortsette, men disse konfliktene vil, selv om de involverer stormakter og supermakten USA, neppe ha globale konsekvenser på samme måte som konfliktene i Asia lett kan få, sier Sjaastad.

To syriske opprørere inntar snikskytterstillinger i sentrum av Aleppo 18. oktober. Foto: Scanpix/AFP. To syriske opprørere inntar snikskytterstillinger i sentrum av Aleppo 18. oktober. Foto: Scanpix/AFP.

Etter 21 måneders borgerkrig i Syria har 43.000 mennesker mistet livet.

Les også: Aleppo: Fra levende museum til spøkelsesby

- I Syria vil man nok fortsatt ha store problemer, og det er vanskelig å se for seg en kortsiktig løsning. Det kan virke som om stillstanden der ingen vinner og ingen taper vil vedvare. Det virker heller ikke som om omverdenen har midler til å løse problemene, sier Sjaastad.

- Jeg tror to kriser henger veldig tett sammen: det ene er Syria, det andre er Irans atomprogram. Faren for at krisen i Syria får store regionale ringvirkninger for Libanon og Jordan, men også videre på Israel, Iran og Tyrkia er ganske stor, sier Harpviken.

- Det er all mulig grunn til å holde et øye med denne situasjonen. Delvis er det internasjonale samfunnet handlingslammet på grunn av Kina og Russlands blokkade, dels fordi man ikke har verktøykassen til å løse problemene, sier Harpviken.

- At Iran er inne i Syria og støtter Assadregimet gjør situasjonen mye mer komplisert.

Irans atomprogram

- Det andre spørsmålet er Irans atomprogram og Irans forhold til omverdenen. Sanksjonsregimet USA har drevet frem blir strammere og strammere og begynner å få til dels store konsekvenser i Iran, sier Harpviken.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad inspiserer urananrikingsanlegget Natanz i 2008. Foto: Scanpix/AP. Irans president Mahmoud Ahmadinejad inspiserer urananrikingsanlegget Natanz i 2008. Foto: Scanpix/AP.

Vestlige land anklager Iran for å forsøke å skaffe seg kjernevåpen under dekke av et atomenergiprogram. Ira

En afghansk kommandosoldat holder vakt ved grensen til Pakistan 18. desember 2012. Foto: Scanpix/AFP.En afghansk kommandosoldat holder vakt ved grensen til Pakistan 18. desember 2012. Foto: Scanpix/AFP.

n avviser anklagen, og sier landets urananriking kun har fredelige hensikter.

Les også: Golflandene ber Iran slutte å blande seg

- I Iran er det vel heller ikke utsikter til noen fredelig løsning på kort sikt. Det man må søke å unngå er en direkte militær konfrontasjon mellom Iran og Israel, eventuelt Israel sammen med andre. Det virker som om Israel har liten toleranse for hva de vil akseptere av utvikling i forhold til Iran, sier Sjaastad.

- Jeg tror i det lengste at Israel vil bli holdt tilbake fra å gjennomføre et angrep, og at USA vil lykkes i å begrense evt israelske aksjoner. Det er vanskelig å se, selv med israelske øyne, at man vil kunne oppnå varige løsninger ved et eventuelt angrep, sier han.

- Det vi alltid skal huske på når vi prøver å se inn i glasskulen er at det skjer ting vi ikke har tenkt på eller kunnet forestille oss. Jeg tror man alltid skal ha en viss ymdykhet når det gjelder å være en god spåmann om internasjonal politikk, sier Sjaastad avslutningsvis.

Positive trekk

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken vil også gjerne trekke frem noen positive utviklingstrekk:

- Etter mange år med få fredsavtaler ser vi nå kanskje begynnelsen på en ny bølge med fredsprosesser. Det kan bli spennende å holde øye med. Da tenker jeg på Burma, Colombia og Filippinene, sier han.

- Det blir spennende å følge med USA under Obama i hans andre periode, da han ikke lenger er avhengig av å bli gjenvalgt. Kanskje vi får et mer utenrikspolitisk offensivt USA. Det blir interessant i forhold til atomnedrustning, samt i Midtøsten – om Obama er villig til å legge mer press på Israel for å hindre byggingen av nye bosetninger.

- I Afrika er det også mye positivt som skjer både hva gjelder økonomisk utvikling og fred.

- Det er mange andre ting man kunne trekke frem, som konflikten i Irak og Afghanistan. Iraks situasjon henger sammen med situasjonen i Syria og Iran. Når det gjelder Afghanistan tror jeg situasjonen neppe vil forbedre seg, men det som er spennende for verdenssamfunnet i Afghanistan er om konflikten der vil spille over til nabolandene. Der er det først og fremst situasjonen i et svært ustabilt Pakistan som er verdt å holde øye med, avslutter Harpviken.

Populært