Faremo vil gjøre det vanskeligere å bli erklært utilregnelig

Dagens lovbestemmelser om utilregnelighet kan «virke støtende mot den alminnelige rettsfølelsen», sier Faremo til Aftenposten søndag.

– Terrorrettssaken viste at det nå er på høy tid at vi går inn i en grundig og prinsipiell diskusjon om psykiatriens plass i strafferetten, bruken av psykiatrisk sakkyndige og hvordan utilregnelighetsspørsmål håndteres, sier Faremo.

Full opprydding

Allerede før 22. juli-rettssaken varslet justis- og beredskapsministeren en gjennomgang av utilregnelighetsspørsmålet. Det tverrfaglige utvalget som skal revidere rettspsykiatrien skulle presenteres i høst, men først nå er utvalgets mandat klart.

Her kommer det fram at regjeringen ønsker en full opprydding i tilregnelighetsbestemmelsene i det som skal være en bred gjennomgang av rettspsykiatrien i Norge. Når lovutvalget er nedsatt, har det 18 måneder på seg til å legge fram forslag til lovendringer.

Les også:

Sørheim: - Ville ikke gjort det igjen

Endelig klart for Husby og Sørheim

Rettspsykiatrisk strid

Justisministeren sier til Aftenposten at 22. juli-rettssaken og prosessen i forkant av rettsoppgjøret avdekket store utfordringer ved den sterke tilknytningen mellom psykiatri og psykosebegrepet i straffeloven.

Sentralt i rettssaken sto spørsmålet om hvorvidt Anders Behring Breivik var utilregnelig i gjerningsøyeblikket – og dermed ikke kunne idømmes straff for drapene på 77 mennesker 22. juli 2011. To par rettspsykiatriske sakkyndige leverte hver sin rapport med motstridende konklusjoner – ikke-psykotisk og psykotisk.

Oslo tingrett landet i dommen på at Breivik ikke var psykotisk og dømte ham til forvaring fremfor tvunget psykisk helsevern. Etter den rettspsykiatriske striden om gjerningsmannens tilregnelighet har det vært bred enighet både i fagmiljøet og på Stortinget om at rettpsykiatrien må revurderes.

Utilstrekkelig prinsipp?

Arbeiderpartiet har tidligere varslet at det blant annet vil gå inn for å endre lovens såkalte medisinske prinsipp til det psykologiske prinsipp, slik at en utilregnelighetsdom knyttes sterkere til selve handlingen, ikke diagnosen i seg selv.

– Det er mye som taler for at det medisinske prinsipp er utilstrekkelig og at det kan virke støtende mot den alminnelige rettsfølelsen, sier Faremo, som understreker at hun avventer å konkludere til utvalgets innstilling er klar. Det skjer tidligst sommeren 2014.

Psykiater positiv

Rettspsykiater Pål Grøndahl er positiv til Faremos initiativ.

– Etter min mening bør flest mulig kunne stå til ansvar for sine handlinger. Ordet utilregnelig bør reserveres de med en virkelig alvorlig psykose, sier Grøndahl till Aftenposten.

– Hvis vi legger til et tilleggskriterium, nemlig at personen ikke forsto at handlingen var straffbar eller at handlingen er motivert av psykosen, da vil verre bli ansett som utilregnelige, sier han.

Les også: Psykolog: - Tvungent psykisk helsevern er et gode

Etterprøving

I tillegg til å vurdere om det medisinske prinsipp skal skrotes, skal utvalget blant annet overveie hvor strengt beviskravet for tilregnelighet skal være, og om det bør lovfestes.

Det skal også se på hvordan man kan sikre at aktørene i norske rettssaler har god nok kunnskap til å etterprøve rettspsykiaterne og vurdere hvorvidt det bør være en hovedregel med to rettspsykiatriske vurderinger. Mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon, som har fått skarp kritikk for å ha godkjent rapporten som erklærte Breivik psykotisk, skal også ettergås i sømmene.