Meny

7 milliarder i FOU på helseteknologi hvert år:

SV-politiker: - Helseteknologi kan bli kjempeindustri i Norge

Kreves risikokapital: Alf Holmelid (SV) og administrerende direktør Kathrine Myhre i Oslo Medtech ønsker seg privat og statlig risikokapital til produksjon av helse- og omsorgsteknologi i Norge. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har mye innovasjon på helseteknologi. Nå må vi bygge opp eksportindustrien som vi gjorde med oljeteknologien,sier Alf Holmelid (SV). Smarte, norske nyvinninger som hjelper brukerne og sparer helse-kroner, kan bli kjøpt opp fra utlandet.
Dette er helseteknologi i Norge:

Med helseindustrien mener vi alle som masseproduserer varer eller tjenester innenfor helsesegmentet.

Sektoren omfatter minst 450 bedrifter med 5000 ansatte og omsetter årlig for ca 30 milliarder kroner. Over 90 prosent av dette er eksport, ifølge Innovasjon Norge.

Kilde: SV.

LFH – Leverandører for helse-Norge er en bransjeorganisasjon for helse- og velferdsteknologi.

Organisasjonen omfatter rundt 120 av trolig 160 leverandører av medisinsk utstyr, hjelpemidler og forbruksmateriell til personer med funksjonsnedsettelser i Norge.

Organisasjonens medlemmer leverer utstyr til helseforetak, NAV, kommuner, samt det private helsemarkedet i Norge.

Samlet omsetter medlemmene for nær 10 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer 90 prosent av samlet omsetning i medisinsk industri. Medlemsbedriftene har til sammen rundt 4200 ansatte i Norge.

De leverer:

• Medisinsk forbruksmateriell/engangsutstyr

• Medisinsk teknisk utstyr og ortopediske implantater

• Akutt- og intensivmedisinsk utstyr og produkter innen anestesi og medisinsk ernæring

• Tekniske hjelpemidler for personer med alvorlig funksjonsnedsettelse

• Tilpasning av kjøretøyer for personer med alvorlig funksjonsnedsettelse

• Hørselsteknisk utstyr.

Oslo Medtecher et cluster av kunnskaps- og innovasjonsmiljøer, selskaper, sykehus og finansinstitusjoner som arbeider med medisinsk teknologi.

I stedet vil SVs næringpolitiske talsmann Alf Holmelid at dette skal gi grobunn for oppbygging av mer industri i Norge.

Han tilhører et parti som har fått pepper for å være for lite opptatt av næringslivets ve og vel. Men nå går Holmelid ut med et eget punkt i SVs kommende arbeidsprogram:

Det er å bygge opp helseindustri som satsingsområde i Norge.

Selv har Holmelid bakgrunn både fra industri og forskning. Han har blant annet vært forskningsleder i Elkem og forskningsdirektør ved Høgskolen/Universitetet i Agder.

- Større behov enn gruvesatsingen

- Det snakkes om en strategi for mineralnæringen. Det er enda større behov for en strategi for helsenæringen, mener Holmelid.

Det utspillet faller i god jord i helseteknologi-miljøet Oslo Medtech i Gaustadbekkdalen i Oslo, der ABC Nyheter var med Holmelid på besøk.

- I Norge bruker vi hvert år 7 milliarder kroner på forskning på medisinsk utstyr, IT og nanoteknologi, forteller administrerende direktør Kathrine Myhre i Oslo Medtech.

- Vi er gode på løsninger. Nå handler det om å anvende denne forskningen og utviklingen til å lage produkter i markedet. Vi har så mye å by på, men klarer ikke å få ført dette ut på markedet, sier hun.

Oslo Medtech er et «cluster», det vi en samling kompetanse innen helse- og omsorgteknologi - helt fra forskere til produsenter, Helse-Norge, finansverdenen og salgsleddet.

Les også: Helse blir viktigst i valgkampen

Det skranter etter forskningen

- Vår oppgave er å bidra til samarbeid mellom forskningen, som har komeptansen, sykehusene og komunene som har behovene - og industrien som kan levere, forklarer Kathrine Myhre.

- Mitt inntrykk er at det er overkommelig å få forskningsmidler. Men det skranter når det skal investeres i fullskala produksjon, føyer Alf Holmelid til.

Det kan administrerende direktør og gründer Jan Aage Røtnes i selskapet Urological AS skrive under på.

- Jo mer attraktive vi blir, jo mindre sannsynlig er det at vi forblir på norske hender, sier Røtnes.

Han viser fram sin oppfinnelse, et plastrør som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en mannlig reporter. Men som kan føre til at 70.000 menn bare i Norge, som årlig må til sykehus for å få skiftet kateter (et rør som føres inn for å tømme urinblæren, red. anm.), kan få gjort det på hjemstedet.

Det vil være en stor fordel både for brukeren og norske helsekostnader.

Idéene havner i Dødens Dal

Ønsker norsk satsing, men: Jan Aage Røtnes har milion-verdensmarked for sin urinveis-oppfinnelse. Foto: Thomas Vermes.Ønsker norsk satsing, men: Jan Aage Røtnes har milion-verdensmarked for sin urinveis-oppfinnelse. Foto: Thomas Vermes.

Røtnes er nå ferdig med utviklingsfasen.

- Fra idé til produkt har vi hatt gode virkemidler. Men - til og med Innovasjon Norge kaller den fasen vi nå skal inn i, for «Dødens Dal», sier Røtnes.

- I det øyeblikket vi skal gå ut i det rå finansmarkedet for å finansiere produksjon, kan gründernes eierskap forsvinne fordi det blir utvannet, sier han.

Og slik det er nå, blir investorene og industrien som kjøper patentet, neppe norske.

- For å komme hit vi er nå, har vi brukt 8,5 millioner kroner. Verdensmarkedet som ligger foran oss, dreier seg om 100 millioner kateter i året som må skiftes. Og store utenlandske selskaper kan kjøpe oss opp for det som er lommepenger for dem, sier Røtnes.

Felles skjebne

Stort behov, stort marked: Cathrine Rysst vil produsere hjelpemiddel for helsepersonell og ambulansetjenesten. Foto: Thomas Vermes.Stort behov, stort marked: Cathrine Rysst vil produsere hjelpemiddel for helsepersonell og ambulansetjenesten. Foto: Thomas Vermes.

I Medtechs lokaler i Oslo kan gründere leie seg inn, dele maskinpark, kantine og andre tjenester - og utveksle råd og erfaringer for å klare seg helt ut i produksjonskjeden.

- For oss er Oslo Medtech helt avgjørende, forteller en annen gründer, lingvisten og oversetteren Cathrine Rysst.

Hun demonstrerer sitt prosjekt, et automatisk oversetterprogram til 15 språk for krisesituasjoner på sykehus og i ambulanser.

- Det skjer lovbrudd i helsevesenet når barn og renholdsarbeidere i nødssituasjoner må brukes til å tolke i helsevesenet. Vi skal ikke erstatte profesjonelle tolker, med fylle behovet før de er på plass, forteller Rysst.

Via en PC eller en app på en smarttelefon kan programmet hun har utviklet, stille en rekke spørsmål på 15 språk, og oversette ja-/nei-svarene til helsepersonalet:

- Eller så kan den fortelle at "nå skal vi sette en sprøyte", sier hun.

Også for dette prosjektet, som utvikles i samarbeid med Universitetssykehuset i Oslo og Innovasjon Norge, er det et stort internasjonalt marked. Bare Helse Sørøst bruker 300 millioner kroner året til tolketjenester.

Holmelid: - Gjør som oljebransjen!

Unnskyldning: - Byråkratiet i Norge bruker EØS som unnskyldning fordi de ikke orker å være kreative, mener Alf Holmelid (SV). Foto: Thomas Vermes.Unnskyldning: - Byråkratiet i Norge bruker EØS som unnskyldning fordi de ikke orker å være kreative, mener Alf Holmelid (SV). Foto: Thomas Vermes.

SV-politiker Holmelid minner om at Norges store eksport av teknologi til olje- og gassutvinning startet med å levere til Nordsjøen.

- Nå går 80-90 prosent av denne teknologien til eksport.  Nå har vi en helsesektor i samme situasjon: Høye ambisjoner for tjenester innenlands, god forskning og innovasjon. USA ligger etter oss i teknologiutvikling, men er mye flinkere på markedsføring. Dette må vi også få til, sier han.

Administrende direktør Kathrine Myhre i Oslo Medtech går inn for at staten skal opprette et eget investeringsfond for helseteknologi.

- Vil ikke det bli rammet av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte?

- Offentlig risikokapital er fullt lovlig også etter EØS-avtalen, framholder Alf Holmelid.

- Av og til føler jeg at byråkratiet i Norge bruker EØS-avtalen som unnskyldning fordi de ikke orker å være kreative, sier Holmelid.

Les også: Regjeringen vil ikke drøfte alternativer til EØS

Flere er på banen

Også NHOs bransjeorganisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, ønsker satsing på denne bransjen.

Les: Ga innspill til ny stortingsmelding om innovasjon i omsorg

«Næringsminister Trond Giske har nå en historisk mulighet til å investere i en næring med store fremtidsmuligheter: Et såkornfond med fokus på helseteknologi og biomedisin vil bidra til å sette Norge på verdenskartet.», skrev også en rekke toppfolk fra forsknings- og helseforetaksmiljøene i mai.

Les kronikken: Et uforløst industrieventyr

Populært