Meny

Gigantbroer kan gi fergefri E39 på Vestlandet

Denne broen kan bety slutten på ferjer. Arkivfoto: NTB scanpix
Denne broen kan bety slutten på ferjer. Arkivfoto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om 25-30 år er det mulig at at en rekke store broer og verdens lengste undersjøiske tunnel binder sammen vestlandsfylkene. Kostnadene bare til broer og tunnel vil komme opp i 60 milliarder kroner.

En prosjektgruppe med navnet Ferjefri E39 har i snart to år arbeidet med planene om en fergefri vei fra Kristiansand til Trondheim. Avstanden er nesten 1.100 kilometer, og reisetiden er i dag 20 timer inkludert åtte fergeturer. Hvis prosjektet blir realisert, broene bygget og veiene utbedret, kan reisetiden komme ned i 12 timer.

Over Sognefjorden

– Vi vet at det er teknisk mulig å krysse alle fjordene dersom vi ønsker det. Vi har studert Sognefjorden spesielt og er kommet til at det lar seg gjøre å krysse den med flere ulike brotyper, sier Olav Ellevset, prosjektleder for Ferjefri E39.

Sognefjorden er 3.700 meter bred der dagens ferjerute mellom Oppedal og Lavik går. Dybden er ned til 1.300 meter. Dybden gjør det uaktuelt med tunnel, derfor vurderer prosjektet flere broalternativer.

En mulighet er det som kalles en rørbro, der trafikken går i kjempestore betongrør cirka 20 meter under havoverflaten. Broen holdes oppe av flytende pontonger.

Les også: Offshoreteknologi kan bli løsningen for E39

Gigantbro

Et annet alternativ er en flytebro, enten forankret i begge ender eller en skråstagbro der flere flytende tårn holder broen oppe og er forankret i bunnen. Ideen til det siste alternativet er hentet fra offshoreindustrien.

– Vi har også kommet frem til at det er mulig å bygge en hengebro med bare ett spenn, forteller Ellevset.

En slik hengebro vil få gigantiske dimensjoner. Brospennet vil være 3.700 meter, nesten tre ganger så langt som Hardangerbruoen som er under bygging. Brotårnene i hver ende vil rage 450 meter opp over havoverflaten for å gi broen en seilingshøyde på 70 meter.

Les også: Gigantbru reiser seg i Hardanger

Flere store prosjekter

Lange broer er aktuelt for syv av de åtte fjordkrysningene. Det åttende prosjektet er Rogfast, en 25,5 kilometer lang tunnel under Boknafjorden.

Dette prosjektet er kommet lengst. Det er håp om at det kan bli byggestart i 2015. Da kan tunnelen stå ferdig i 2022/23. Kostnadene er i år beregnet til 10,2 milliarder kroner.

Videre nordover er det to alternativer mellom Stord og Bergen. Det ene går ut på å krysse Bjørnafjorden med en fem kilometer lang flytebro. Det andre er å la veien gå lenger inn i landet. Med bro-alternativet kan reisetiden mellom Stavanger og Bergen kuttes fra 4,5 til 2,5 timer. Det indre alternativet tar et kvarter lengre tid.

Flere alternativer

Nord for Sognefjorden er det fem brede fjorder som skal krysses. Flere steder er det strid om hvor veien skal gå.

Først kommer Nordfjord, der det er to ulike alternativer. Det samme gjelder strekningen mellom Volda og Ålesund, der det ene alternativet er en lang bro der dagens ferjestrekning Festøya–Solevåg går i dag, mens det andre er å la veien gå over Hareidlandet.

Deretter skal Moldefjorden og Halsafjorden krysses av tunneler og/eller broer. Over Halsafjorden er det også snakk om et langt brospenn på cirka 2.050 meter hvis alternativet med hengebro velges.

Prosjektet Ferjefri E39 skal også se på de samfunnsmessige virkningene av en ny og raskere vei. Også muligheten for å produsere kraft av vind, bølger og strøm ved fjordkrysningene skal utredes.

Sparer milliarder

I tillegg til kjempebroene bør det også foretas mange veiutbedringer for at nye E39 skal bli en effektiv transportåre.

– Vi opererer med to alternativer når vi ser på de samfunnsmessige virkningene. Det ene innebærer kun fjordkrysningene. Da blir besparelsen i reisetid fem timer mellom Kristiansand og Trondheim. Det andre alternativet vil gi mellom åtte og ni timer spart reisetid og forutsetter investeringer på 130 millioner kroner. Av dette går 30 milliarder til vei mellom Kristiansand og Stavanger, forteller Ellevset.

– Så kan det lages mange varianter mellom disse ytterpunktene. Bare med dagens trafikk langs E9 vil veibrukerne spare flere milliarder kroner i året i kjørekostnader og spart tid, mens det nok er andre gevinster som har enda større betydning.

De fleste politikerne i vestlandsfylkene støtter prosjektet og vil legge press på politikerne sentralt for å få realisert den fergefrie europaveien. Samtidig er det mye lokal uenighet og lokal motstand mot deler av planen.

Naturvernforbundet har protestert mot den omfattende veiutbyggingen ut fra hensynet til natur og miljø. Også SV har markert seg mot planene om en slik storstilt vei- og broutbygging.

Les også: Åpnet tunnel til fremtiden

Populært