Meningsmålerne klarer ikke knekke Frp-koden

– Dette kan bli et demokratisk problem, sier professor Bernt Aardal. Han er statsviter og en av dem som kan mest om måling av meninger.

– Dersom Høyre og Frp ser ut til å få flertall, blir Venstre og KrF mindre interessante. Det kan påvirke mediedekningen, og det kan påvirke velgerne, i hvert fall taktisk eller strategisk stemming. Om målingene ikke speiler virkeligheten, kan det være et demokratisk problem, sier Aardal.

Troverdige

Alle vet at det går litt opp og litt ned på meningsmålingene. Men for Frp er berg-og-dal-banen dypere og høyere enn for andre partier. Fenomenet har fått NRK-kommentator Magnus Takvam til å spørre på sin blogg om vi i det hele tatt kan stole på meningsmålingene.

– Vi mener vi treffer rimelig godt, sier daglig leder Jarle Gulbrandsen i Norfakta. I desember målte de oppslutningen om Frp til 18,4 prosent.

– Jeg tror vi treffer betydelig bedre, sier seniorkonsulent Idar Eidset i Respons Analyse. De målte Frp til 13 prosent i desember. I november var tallene 17,8 prosent og 10,9 prosent.

Begge er enige om at bransjen er i ferd med å pådra seg et troverdighetsproblem.

Vekting

Forklaringen på disse utslagene er at instituttene har ulike metoder for å bearbeide det innsamlede materialet – råtallene – slik at det best mulig avspeiler det instituttet mener å vite er virkeligheten.

Dette kalles vekting. Det vektes for kjønn, alder og geografi – og for politiske preferanser. Enkelt forklart: Man vet hvor mange kvinner i alderen 30 + det må være for at råtallene skal speile befolkningen. Dersom man i ringerunden til de drøyt 1.000 treffer litt skjevt, blir dette justert opp før tallene publiseres.

Hokus pokus

Problemet oppstår når det skal vektes for politiske preferanser. Det skjer ved at meningsmålerne spør «hva stemte du ved forrige valg». Dersom antallet som svarer Frp er lavere enn valgresultatet, vil det føre til at råtallet justeres opp tilsvarende forskjellen mellom valgresultat og råtall.

På den måten kan et råtall på 12 prosent for Frp bli til 18 prosent i det som publiseres. Dette er verken hokus pokus eller juks, men en faglig begrunnet metode for å jevne ut eventuelle feilkilder i det innsamlede materialet.

Ulike valg

Når det likevel blir så store forskjeller, er det fordi seks av meningsmålingsinstituttene vekter mot valget i 2009, da Frp fikk 22,9 prosent oppslutning, og to av dem vekter mot valget i 2011, da Frp fikk 11,4 prosent.

I råtallene sier rundt 11 prosent at de stemte på Frp sist – uansett om instituttene spør om 2009 eller 2011.

Det betyr at partiet får et større påslag hos dem som vekter mot 2009 enn hos dem som vekter mot 2011.

Så det ble feil

Respons Analyse gikk over til å vekte mot 2011 etter valgresultatet i 2011.

– Vi så at avvikene ble for store, spesielt for Frp. Argumentet om at det er en forskjell mellom lokalvalg og stortingsvalg har noe for seg. Men når oppslutningen er nær ved å dobles på grunn av vektingen, da blir det problematisk. Vekting skal være en mindre justering, sier Eidset i Respons.

– Vi holder fast på vekting mot 2009-valget fordi vi mener det er riktig å sammenligne stortingsvalg mot stortingsvalg. Ved lokalvalg har du mye annet som spiller inn, alt fra lokale lister til det vi her i Trondheim kaller Marvin-effekten, som beskriver store avvik fra nasjonale tall til lokale tall, sier Gulbrandsen i Norfakta.

Stabilt snitt

Analyse-nettstedet Poll of polls har påvist at Frp har et forbausende stabilt nivå på 16-17 prosent når man regner gjennomsnittet av alle målinger hver måned. Frp er upåvirket av både Høyres stormløp fra mars til oktober og av nedkjølingen i november.

Nettstedet påpeker også at Frps råtall er nær Frps nivå ved kommunevalget i 2011 – litt i overkant av 11,5 prosent.