Felles forslag levert onsdag:

Nytt utspill fra borgerlige partier om eierskap til vannkraft

Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. (Foto: Terje Bendiksby / Scanpix)
Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. (Foto: Terje Bendiksby / Scanpix)

Frp, Høyre, KrF og Venstre samler seg nå om et felles forslag om å beholde dagens regler for offentlig eierskap til norsk vannkraft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en tid med tvil om opposisjonens syn på offentlig eierskap til norsk vannkraft, avklarer Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti nå et felles syn.

Onsdag leverte de et samlet forslag som opprettholder dagens ordning, der industrien mistet retten til å eie egne vannkraftverk i framtida.

- Dagens regime opprettholdes. Vi vil videreføre den, men vil ta noen grep som gjør at norsk industri sikres bedre enn i dagens system, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Per-Willy Amundsen til ABC Nyheter.

Vil øke konkurransekraften

- Fellesforslaget gjør det lettere for norsk industri å sikre sin konkurransekraft innenfor dagens ordning, legger han til, og konkretiserer forslagene:

- Vi kan øke tida norsk industri kan leie i norske kraftverk fra 15 år til 30 år.

- I dag kan private sitte med en tredjedel i kraftverk som er organisert som aksjeselskap. Vi ønsker at de også skal kunne eie opptil en tredel i kraftselskaper som er organisert som ansvarlige selskap.

- Vi ønsker også at industri med eierskap i kraftselskaper skal kunne ta ut utbytte i form av naturalia, det vil si kraft, legger Amundsen til.

KrF fornøyd

- KrF er glad for at opposisjonen nå står sammen og legger nasjonal forvaltning av vannkraftressursene til grunn i overskuelig fremtid, sier energipolitisk talsmann i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, i en pressemelding.

- Dette betyr at KrFs syn om nasjonal kontroll og et fortsatt sterkt offentlig eierskap allerede har vunnet frem, dersom det blir en ny regjering. Da vet vi at ressursene er sikret for fremtidige generasjoner, sier Ropstad.

Staten og kommunene har store inntekter av vannkraftressursene. For mange kommuner er disse midlene det som avgjør om en kan opprettholde skoler eller bygge ut nye sykehjemsplasser. Ropstad er glad at det nå ikke er tvil om at ressursene skal forbli på offentlige hender også i fremtiden.

Les hele forslaget her (foreløpig versjon).


Personvernpolicy