Grøndahl: – Det finnes ikke én skolemassakreprofil
Adam Lanza beskrives som en einstøing. Men selv om dette lyder urovekkende kjent, finnes det ikke én typisk profil som dekker alle skytemassakrer, sier psykolog Pål Grøndahl.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Folkesky. Sær. Egenrådig. Intelligent, men innesluttet og ute av stand til å fungere sosialt. Slik beskriver naboer, skoleansatte og gamle klassekamerater Adam Lanza, som drepte 20 små barn og sju voksne i skytemassakren på Sandy Hook barneskole i Newtown nordøst i USA.
Gjerningsmennene i flere tidligere skytemassakrer er blitt beskrevet på en lignende måte. Men dette er en beskrivelse som rammer mange mennesker, påpeker psykologspesialist Pål Grøndahl.
– Og den trenger ikke bety noe som helst, sier han til NTB.
Les også: Obama: - Dette kan vi ikke tolerere lenger
Sårbare gjerningsmenn
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Grøndahl har det vært for få skytemassakrer til at det er mulig å si noe sikkert om hvilke karaktertrekk som eventuelt går igjen hos gjerningsmennene.
– Etter hva jeg kjenner til, finnes det ikke én typisk skolemassakreprofil, sier han.
Tvert imot har det vist seg at gjerningsmennene har hatt varierende karaktertrekk og lidelser.
– Men det som kan være en felles faktor, er en forhøyet sårbarhet for misforståelser og konflikter hos disse personene, sier Grøndahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFlere kilder sier Lanza hadde Aspergers, en mild form for autisme.
– Men det er viktig å presisere at de færreste med denne diagnosen blir voldelige. Det er ikke diagnosen som dreper, sier Grøndahl.
Les også: - Gjerningsmann i krangel med skolen før massakre
Sær og sjenert
Etter skolemassakren er stadig flere detaljer kommet fram om Lanza og hans familie. Bekjente forteller at han var sær, stillferdig og sjenert. Han pleide å kle seg mer formelt enn medelevene, gjerne i kakibukse og skjorte. Han var intelligent, men avvikende, og han fungerte ikke sosialt.
Artikkelen fortsetter under annonsenRyan Kraft, en tidligere nabo, sier til The Washington Post at det var åpenbart at Lanza hadde problemer.
– Han hadde ofte raserianfall. De var mye verre enn hos normale barn, sier Kraft til avisa.
En gang Kraft satt barnevakt for Lanza, fikk han streng beskjed fra Lanzas mor Nancy om ikke å snu ryggen til gutten, ikke engang for å gå på toalettet.
– Jeg måtte holde et øye med ham hele tida, sier Kraft til fjernsynskanalen KCBS.
Følte ikke smerte
Richard Novia, som fram til 2008 var sjef for skolesikkerhet i distriktet, sier Lanza ikke følte fysisk og psykisk smerte på samme måte som sine medelever.
– Hvis den gutten brente seg, merket han det ikke. Det var min oppgave å følge nøye med på dette, sier Novia til nyhetsbyrået AP.
Noen ganger kunne Lanza forsvinne fullstendig inn i seg selv.
– Det var det som var det store problemet. Han var ikke opprørsk eller trassig, han bare trakk seg tilbake, sier Novia.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Også Kraft merket seg dette.
– Når vi gjorde noe, om det så var å bygge Lego eller spille videospill, ble han veldig fokusert. Det var som om han var i sin egen verden, sier han.
Les også: Politiet tror de vet motivet for massakren
Mora var bekymret
En venn av Lanzas mor forteller til avisa New York Daily Mail at mora mindre enn én uke før massakren sa hun var bekymret for sønnen.
– Hun bare stirret ned i glasset og sa «Jeg vet ikke, jeg er redd for at jeg mister ham». Hun sa at han var i ferd med å bli verre. Hun hadde problemer med å nå fram til ham.
Mora var den første Lanza skjøt. Hva som motiverte den grufulle volden, er fortsatt et mysterium.